Lovforslag skal styrke retten til kontant betaling
Regjeringen har fremmet et forslag som skal tydeliggjøre lovverket, og blant annet styrke retten til å betale med kontanter.
På fredag la regjeringen frem et lovforslag som styrker retten til å betale med kontanter.
Reglene i finansavtaleloven, slik de er i dag, er uklare når det gjelder i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter, mener regjeringen. Inkludering og beredskap er blant argumentene bak lovforslaget.
– Gang på gang har vi sett eksempler på at loven blir utfordret; det er derfor et klart behov for å styrke retten til å betale med kontanter. For en del av befolkningen er andre betalingsløsninger enn kontanter en utfordring. For regjeringen er det viktig å skape trygghet for dem som kvier seg for å bruke digitale betalingsløsninger, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en uttalelse.
Skal gjøre det enklere for alle parter
I uttalelsen skriver regjeringen at en tydeligere og mer forståelig regel vil innebære en styrking av retten til kontant betaling fordi den vil være enklere å forholde seg til for kunder som ønsker å påberope seg den, for næringsdrivende som skal følge den, og for myndighetene som skal håndheve den.
For ganske nøyaktig ett år siden skrev Norges Bank følgende om retten til å betale med kontanter: Sentralbankloven § 3-5 (1) slår fast at Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel. Videre står det at ingen har plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling, men ut over dette sier ikke denne loven noe mer om hva tvungent betalingsmiddel innebærer.
Finansavtaleloven fastslår i § 2-1(3) at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Med forbruker menes en fysisk person når den varen eller tjenesten som det gjøres opp for i hovedsak ikke skal brukes i næringsvirksomhet.
– Viktig for beredskap
Regjeringen trekker som sagt frem beredskap som et argument for å sikre kontanter som betalingsmidler.
– Regjeringens oppgave er å sikre samfunnets beredskap. Det å utelukkende basere seg på digitale betalingsløsninger øker sårbarheten i samfunnet, og i gitte situasjoner kan dette bidra til å sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill. Beredskap er en investering for å motvirke sårbarhet og ivareta viktige funksjoner i samfunnet og behov for befolkningen, sier Mehl, og fortsetter:
– Som samfunn trenger vi et alternativ dersom det blir nødvendig, og i dag er kontanter det eneste alternativet som er enkelt tilgjengelig dersom digitale betalingssystemer svikter. I tillegg gjør også bedriftene seg selv sårbare dersom de ikke tar imot kontanter ved en krise.
Kort forklart
En forbruker vil etter forslaget ha rett til å betale med kontanter i alle salgslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester, forutsatt at selgeren tar imot betaling for varen eller tjenesten i dette lokalet.
Tradisjonell varehandel i butikk omfattes av forslaget. Det samme gjelder tjenester som selges i lokaler som forbrukeren oppsøker, for eksempel kinoer, restauranter, hoteller, treningssentre og lokaler for velværetjenester, hvis det i lokalet på en eller annen måte kan betales for tjenesten. Tas det i salgslokalet imot betaling for varen eller tjenesten i form av kort eller andre digitale betalingsløsninger, har kunden med andre ord også rett til å betale med kontanter.
Det foreslås likevel unntak for salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til, og en beløpsgrense på 20 000 kroner. Det foreslås forskriftshjemler slik at det kan gis særlige regler for persontransporttjenester.
I lovforslaget foreslås det også en utvidelse av virkeområdet for enkelte av reglene i finansavtaleloven. Utvidelsen innebærer bl.a. at forbudet mot høye kortgebyrer og høye fakturagebyrer vil gjelde for flere tilfeller enn i dag, for eksempel på legekontorer.
