Norsk landbrukspolitikk hindrer kulinariske opplevelser

Han er ikke redd for å vifte med den røde kluten foran oksen. Han mener at oksen ikke egner seg i stekepanna, før den i så fall har vært gjennom kjøttkverna.

– Norge og Sverige er to av de få land i verden man får kjøpt oksekjøtt over disk. I de andre land går det til produksjon. I store biffland som Frankrike, USA og Brasil har man i stedet satset på kastrater og kuer som har hatt en kalv. Det er et mye bedre kjøtt – uansett rase. Min menig er at en ku som har hatt en kalv av rasen NRF (Norsk Rød Fe) er like bra som noe annet kjøtt – dersom dyret har fått de samme forutsetninger for å vokse og det samme foret som dyra fra andre raser. Skal man krysse inn andre raser så er det nok med Jersey og Aberdeen Angus, sier kjøtteksperten fra Stavanger.

Betaling

– Utfordringen ligger i at bøndene får betalt for slaktekvaliteten på dyret og ikke spisekvaliteten. Vi regner med at 5-6% av norsk storfeproduksjon regnes som premium quality for restaurantbruk. Jeg tror jeg kan fastslå at dette er kjøtt fra kvige eller ku med en kalv og kastrater – ikke okse, sier Idsø.

Han vil rangere oksen på bunnen av rankinglistene over kjøtt.

- I Frankrike rangeres storfekjøttet på følgende måte. Ku under to år, med en kalv er topp kjøtt. Så kommer kastratene og kvigene før oksene havner i produksjonen. I USA er det kastratene som oppnår høyest pris. Foran kvige, ku med en kalv og også her er okse produksjonsskjøtt, forteller Idsø.

Import

Albert Idsøe jr fastslår også at det kjøttet som importeres til Norge i dag i kvalitet ikke er bedre en det norske storfekjøttet.

– Verken det som kommer fra store produsentland som frosset eller det vi får fra Botswana og Namibia kan sies å være bedre enn det norske kjøttet. Vi har godt storfekjøtt her i landet. Vi må bare få oppdratt produsentene til å levere det vi vil ha, sa Idsø. Han mener at oksebryst og høyrygg er kjøtt som nyttes alt for lite i hotell

Han mener også at reglene til Mattilsynet gir norske produsenter av kjøtt utfordringer.

– De ønsker en så rask innfrysing som mulig, mens vi ønsker å drøye den så lenge som mulig. Når verktøyet for å øke hygiene og kvalitet spriker så mye så er det vanskelig å få god kjøttkvalitet, nesten uansett hvor lenge kjøttet henger etter slakting, mener Idsøe.

– Samtidig skal du ha storfe på menyen i måneder med R. Det passer best med tanke på foring av dyret før slakt samtidig som dette er perioder med god tilgang på storfekjøtt, råder Idsøe Jr.

Forbedringer

Albert Idsøe Jr er en mann som har fartet mye rundt for å studere internasjonalt kjøttproduksjon. Han konkluderte med at Noregs egne rase, Norsk Rødt Fe, holder mål som kjøttprodusent.

– Samtidig må vi lære oss å utnytte dyret bedre ved en bedre nedstykking av dyret, samtidig som den norske bonden må satse mer på kastrater i kjøttproduksjon, sier Idsøe, som ser en prisskrue på kjøtt som strammes veldig fort om dagen.

– Dersom denne priskarusellen fortsetter er vi på 600 kroner pr kilo storfekjøtt her i landet i løpet av 2010. Jeg ser allerede i dag at etterspørselen etter kvalitetskjøtt holder seg høyt. Forleden solgte jeg entrecote av typen Wagbu Kobe, produsert i New Zealand for 1650 kroner pr kilo. Så betalingsviljen er der bare kvaliteten er god, sier Idsø.

Kobe er den mest eksklusive foringsmetode som finnes. Den består av korn, mais og øl som næring. Mens dyrene masseres for hånd hver andre time.

 ,