Et lite mesterverk

Publisert Sist oppdatert

Jeg har lenge tenkt at denne boken må ut til alle i faget, og skulle skrevet om den for lenge siden. Den er allerede et par år gammel.

Forfatteren er Kjell E. Innli, og er en av de viktigste bakmennene i det norske gastronomiske miljøet.

Som forfatter av norske lærebøker til yrkesutdanning for kokker og servitører er han selvfølgelig kjent av mange fagutdannete, men hvem husker egentlig navnet på de som skrev skolebøkene våre? Og den gode Innli, er antakelig totalt ukjent for mannen i gata.

Midt inne i jungelen av mer eller mindre kompetente og gode norske bøker om mat og drikke, er det lett å overse når de virkelig gode dukker opp. Særlig når forfatteren ikke har hatt Tv programmer eller er innehaver av restaurant med stjerne i Guide Rouge.

Men hva er det som gjør denne boken så spesiell at alle som jobber med mat og drikke bør ha den i hyllen, eller aller helst fremme på salongboret.

Jo den er simpelthen så breddfull av kunnskap, lettfattelig og velorganisert satt opp, at den vil være til kontinuerlig inspirasjon for alle som har fast og flytende som daglig virke. Du kan bla i den for å hygge deg, eller bruke den som leksikon hvis du søker informasjon om nesten hva det skulle være innen faget vårt.

Men mest av alt kan du bruke denne boken som praktisk inspirator for deg selv i det daglige arbeidet ditt. Når du skal skrive menyer og står fast i et mareritt av clubsandwicher og ceasarsalater, og er fortvilet fordi du har akkurat det samme på menyen som naboen.

Her finnes 20 tusen oppslagsord, 1500 råvarer er beskrevet, og 3000 garnityrer er omtalt på flere språk. Oversettelse av menyen på turisthotellet bør være en lek med denne boken i hyllen.

En vanvittig mengde oppskrifter finnes her som du kan fråtse i, uansett hvilken type restaurant eller serveringssted du jobber på. Klubb og duppe er like godt og grundig forklart som en hvilken som helst fransk klassisk saus. I tillegg finnes informasjon om alt du kan tenke deg, fra næringsinnhold til historikk. Og ikke ”sirompa” på noen måte. Moderne gastronomi har like selvfølgelig plass som det historiske.

Som eksempel kan nevnes at jeg kom ut av tellingen da jeg tenkte jeg skulle sjekke hvor mange forskjellige oppskrifter og garnityrer det er i denne boken bare på sjøtunge. Jeg kom til noe mellom 300 og 400. Sjøtunge sier du? Det serverer vi jo aldri lenger. Denne fisken er jo nesten ikke å få tak i, og hvis vi får den er den så dyr at bare tanken på innkjøp faller på sin egen urimelighet. Jo da, det er riktig. Men de fleste slike oppskrifter kan jo overføres til nesten hva det skulle være av andre fisketyper.

Og har du låst deg fast i pannacotta eller creme brulée når du skal sette opp dagens dessert? Ta frem boken og bla opp på dessertpannekaker. Finner du ikke noesom pirrer deg her, er du lei av å lage mat.

Folkens: Dette er en bauta av en praktisk kokebok for den som har bestemt seg for å være lærling livet ut.

Også bildene da! De finnes ikke, og man savner dem ikke heller!

Løp og kjøp!

Thumbnail Image:
Powered by Labrador CMS