Vemodig og vakkert

En solid jernport er det første som møter en på vei inn til hotellet. Den hvite murbygningen ligger som en hestesko rundt en gårdsplass, som i dag først og fremst blir brukt som parkeringsplass. Stedet oser av historie, og har lite til felles med moderne, sterile hoteller gjennomdesignet ned til hver minste detalj. Bygningene på Trudvang er tvert i mot preget av de ulike fasene stedet har vært gjennom, og av dem som har brukt huset. Det er ikke til å undres over at noen mener at stedet huser en egen åndeverden.

Trist skikkelse

Hotellsjef Robin Kikut Pettersen viser gjerne rundt i hotellet, som har fått rykte på seg for å være hjemsøkt. Ikke bare av en, men av en liten hærskare av sjeler fra ulike århundrer. Stedet har nemlig en lang og slett ikke bare lykkelig historie. Store deler av denne er møysommelig nøstet opp av Marit Iversen, som ga ut boken ”Trudvang – gjennom 126 år” i fjor.

– Det sies at folk har sett en lutrygget, trist mann som tydelig bærer på mye sorg, gå ut av rom tre, forteller Pettersen, og viser vei til det enkelt innredde rommet. Derifra viser han hvilken vei den sørgelige skikkelsen har gått – ut i korridoren, ned en baktrapp og inn på et kontor.

– Han har vært sett mange ganger, og alle beskriver han på samme måten. Han oppleves ikke som farlig, men folk kan plutselig bli fylt av sorg når han dukker opp, forteller han.

Denne skikkelsen blir naturlig knyttet opp mot mannen som bygget huset, Ole Johanssen

Det vil si – det opprinnelige Trudvang ble bygget av Anders Abrahamsen Thorød i 1881, den gang som en Sveitservilla, som ble overtatt av Johanssen i 1914. Men under en juletrefest 11. januar 1916 skjer det tragiske. Det tar fyr i treet, og huset brenner ned til grunnen. De aller fleste blir reddet ut, men to barn omkom i brannen. Dette var Johanssens ni år gamle datter Sigrid Emilie og hennes tremenning, fire år gamle Aagot.

Mye aktivitet

Dagens Trudvang ble bygget opp på samme sted, men denne gangen som en murbygning. Mye minner fortsatt om den gangen dette var en herskapelig familiebolig. I inngangen står den utsmykkede peisen fra den gang huset ble bygget. Innenfor ligger to herskapelige stuer – den blå og den rosa salen.

– Inne disse rommene skal folk ha sett skikkelsene av to jenter, en lyshåret og en mørkhåret, forteller hotellsjefen.

Disse to kan passe til beskrivelsen av de to pikene som omkom i brannen. Den mørkhårede ser skremt ut, der hun sitter gjemt under flygelet i hjørnet av den blå salen, mens jenta med lyse lokker ved en anledning skal ha stått lent inntil en dørkarm mellom den blå salen og kjøkkenet, mens hun observerte en ansatt som sto i skrubben på kjøkkenet.

Men det stopper ikke her. Folk har hørt både barnelatter og gråt i huset, og da britiske Angela Donovan kjent fra tv-serien ”Åndenes Makt” gjestet stedet i 2003 på oppdrag av Det Nye, følte hun ytterligere aktivitet.

– Før hun kom var det reneste poltergeistaktiviteten her, med både piskeslag og lys som skrudde seg av og på. Men etter det har det vært veldig lite, sier Robin, som selv ikke begynte i jobben før i juni nå i år.

Donovan skal ha følt åndelig aktivitet fra minst tre århundrer, og mens hun mente at hun fikk geleidet mange av sjelene over til den andre siden, var hun usikker på om hun hadde fått vekk en som omtales som en ond mann – en morder.

Barnehjem

Et av rommene i kjelleren er ganske spesielt. Her skal ikke engang hundene ha turt å gå inn. Donovan så for seg en gutt i lenker som ble drept og var begravet i gulvet. I forbindelse med ombyggingen noen år tidligere var det riktignok funnet bein under gulvet, men de som fant dem mente det kun var beinrester fra dyr. Disse ble ifølge Pettersen murt over igjen.

Hva som skjedde her før Trudvang ble bygget, sier historien lite om. Men i 1928, samme år som Johanssen døde, ble huset overtatt av Larvik sanitetsforening og brukt som hjem for tuberkulosetruede barn. Iversen har snakket med flere av dem som bodde der i den tiden, og opplevelsene er tydelig delte. Mens noen sitter med fine minner fra disse årene, er det andre som snakker om strenge pleiere, tvang, ydmykelser og innesperring.

Så kom nazistene til Trudvang – en periode som står som et åpent hull i eiendommens historie. Man vet at tyskerne overtok stedet og at barna måtte plasseres i sikkerhet andre steder. Men hva som skjedde her denne tiden, er det nok få som kjenner til. Ifølge boka skal ikke nazistene ha vært der lenge. Men tuberkulosen var på tilbakemarsj, og etter krigen var det på tide å finne en ny måte å bruke stedet på. En periode var det hjem for nervøse barn, og senere rekonvalesenthjem.

Siden 70-tallet har Trudvang tjent som Larviks storstue, under en rekke ulike eiere, både som galleri, selskapslokale og konsertsted, før nåværende eier tok over på slutten av 90-tallet. Siden den gang har Trudvang vært gjennom omfattende og påtrengt restaurering og ombygging.

Kilde: ”Trudvang – gjennom 126 år” av Marit Lovise Iversen (2007)

BILDETEKSTER:

1kott: Inn i dette kottet i kjelleren vil ikke hundene bevege seg. Britiske Angela Donovan mener at en gutt ble drept og kroppen begravet i gulvet her nede.

4trapp: Huset bærer fortsatt preg av å ha vært en fasjonabel enebolig. Innenfor hallen ligger den blå og den rosa salen, og trappen leder opp til rommet hvor man mener at en krokrygget, trist mann har gått igjen.

5blåsal:

Lille Sigrid Emilie skal ha gått inn igjen for å hente katten sin under brannen i det forrige huset som sto her. Hun mistet livet i brannen, og folk mener å ha sett gjenferdet hennes krype sammen under flygelet i hjørnet med en liten bylt i armene.

6peis:

Peisen i hallen har stått der siden huset ble bygget i 1917.

7hage:

Mye historie ligger i veggene på det flotte hotellbygget.

8dame:

Historien bak denne kvinneskulpturen som står ute i hagen er ukjent, men den bærer inskripsjonen 1881 – årstallet da det første Trudvang ble bygget.

10rom:

I dette rommet sies det at en eldre, trist mann går igjen. Enkelte gjester ber spesielt om å få overnatte på dette rommet.

11inngang: (illustrasjonsbilde)