Ønsker færre feilutrykninger
Bransjen sendte sist uke et brev om saken til samtlige 110-sentraler for å finne en løsning på uholdbare praksis. SBL er også i ferd med å tilskrive Kommunalministeren, Justisministeren og KS i en prosess hvor man ønsker å etablere en nasjonal standard for varsling før verifisering av brann.
Dødsbrann
Bakgrunnen for saken er at antall brannalarmer og falske utrykninger har blitt mangedoblet i Norge det siste året. Etter en dødsbrann i Nittedal ved påsketider i fjor fikk vakt- og sikkerhetsselskapene kritikk. Dermed ble varslingspraksis i bransjen endret over hele landet. Resultatet ble en mangedobling av utrykninger til ikke reelle branner. Brannvesen sender gebyrkrav for slike utrykninger på opp til 25.000 kroner. Disse kravene er omstridte og ikke til å leve med.
- Vaktselskapene opplever at de både får kritikk for å avvente varsling av brannmyndigheter før brannen er verifisert av en vekter på stedet og for å ikke nærmest umiddelbart videreformidle melding om mulig brann. Dette har skapt stor usikkerhet om hva som er forsvarlig fremgangsmåte ved uløsning av brannalarmer, sier Petter Furulund. adm. dir i SBL. Det er nå gjensidig frustrasjon i bransjen og brannvesen om hvordan man skal håndtere samarbeidet i en fase hvor det ikke eksisterer nasjonale rutiner eller lovlige iverksatte gebyrordninger.
- Det er derfor vår oppfordring at partene i nær fremtid bør inn på et spor hvor ikke grunnlaget for et konstruktivt og samfunnsøkonomisk fremtidig samarbeid undergraves i påvente av omforente løsninger, sier Furulund..
Midlertidig løsning
SBL foreslår at dersom brannvesenet kan bekrefte at de anser 'gammel ordning', det vil si at vaktselskapet først varsler brannvesen etter verifisering av brann eventuelt tilløp som en fullt ut forsvarlig praksis av vaktselskapet, kan vaktselskapene gjenoppta tidligere fremgangsmåte. I denne sammenheng understrekes det at brannvesenet er kjent med at vaktselskap må følge de alminnelige trafikkregler når de skal foreta sine undersøkelser. Det må være enighet mellom 110-sentralene om at de ønsker denne ordningen. Dette må skriftlig bekreftes av den enkelte 110-sentral, før iverksettelse.
Før vaktselskapene får en slik bekreftelse, vil det være SBLs oppfatning at dagens praksis bør fortsette. Brannvesener kan ikke både kritisere et vaktselskap for å formidle melding om utløsning av brannalarm før denne er verifisert av en person på stedet og samtidig straffe vaktselskapet for slik varsling hvis det i ettertid ikke var en reell brann eller at branntilløpet ble avverget. En ordning som beskrevet ovenfor kan fungere frem til en avklaring med sentrale myndigheter om en standard for rutiner for varsling 'før bekreftelse' og en eventuell forskrift om gebyr er på plass.
Dødsbrann
Bakgrunnen for saken er at antall brannalarmer og falske utrykninger har blitt mangedoblet i Norge det siste året. Etter en dødsbrann i Nittedal ved påsketider i fjor fikk vakt- og sikkerhetsselskapene kritikk. Dermed ble varslingspraksis i bransjen endret over hele landet. Resultatet ble en mangedobling av utrykninger til ikke reelle branner. Brannvesen sender gebyrkrav for slike utrykninger på opp til 25.000 kroner. Disse kravene er omstridte og ikke til å leve med.
- Vaktselskapene opplever at de både får kritikk for å avvente varsling av brannmyndigheter før brannen er verifisert av en vekter på stedet og for å ikke nærmest umiddelbart videreformidle melding om mulig brann. Dette har skapt stor usikkerhet om hva som er forsvarlig fremgangsmåte ved uløsning av brannalarmer, sier Petter Furulund. adm. dir i SBL. Det er nå gjensidig frustrasjon i bransjen og brannvesen om hvordan man skal håndtere samarbeidet i en fase hvor det ikke eksisterer nasjonale rutiner eller lovlige iverksatte gebyrordninger.
- Det er derfor vår oppfordring at partene i nær fremtid bør inn på et spor hvor ikke grunnlaget for et konstruktivt og samfunnsøkonomisk fremtidig samarbeid undergraves i påvente av omforente løsninger, sier Furulund..
Midlertidig løsning
SBL foreslår at dersom brannvesenet kan bekrefte at de anser 'gammel ordning', det vil si at vaktselskapet først varsler brannvesen etter verifisering av brann eventuelt tilløp som en fullt ut forsvarlig praksis av vaktselskapet, kan vaktselskapene gjenoppta tidligere fremgangsmåte. I denne sammenheng understrekes det at brannvesenet er kjent med at vaktselskap må følge de alminnelige trafikkregler når de skal foreta sine undersøkelser. Det må være enighet mellom 110-sentralene om at de ønsker denne ordningen. Dette må skriftlig bekreftes av den enkelte 110-sentral, før iverksettelse.
Før vaktselskapene får en slik bekreftelse, vil det være SBLs oppfatning at dagens praksis bør fortsette. Brannvesener kan ikke både kritisere et vaktselskap for å formidle melding om utløsning av brannalarm før denne er verifisert av en person på stedet og samtidig straffe vaktselskapet for slik varsling hvis det i ettertid ikke var en reell brann eller at branntilløpet ble avverget. En ordning som beskrevet ovenfor kan fungere frem til en avklaring med sentrale myndigheter om en standard for rutiner for varsling 'før bekreftelse' og en eventuell forskrift om gebyr er på plass.
