Hotellrestauranten - et nødvendig onde?

Publisert Sist oppdatert

Mange av dem ser nemlig på sitt eget restauranttilbud som et nødvendig onde. Noe man simpelthen må ha, men helst ville ha sluppet. For penger tjener man ikke. Snarere er det et spørsmål om å begrense underskuddet. Refrenget er at gjestene bare unntaksvis spiser der de bor. Er det slik at en usannhet gjentatt mange nok ganger blir en sannhet?

Grunnen til at dette opptar meg er selvfølgelig at man undres når man er ute og reiser selv. Hotellene løser restaurantkonseptet sitt på høyst ulike måter. Noen har tatt konsekvensene av manglende business, og leid ut restauranten sin til andre aktører. På den måten kvittet seg med ”problemet”, men altså samtidig avstått fra muligheten for å tjene penger. I tillegg legger de hotellets navn og rykte i hendene på andre, hvilket jo også kan koste penger. Andre lager et begrenset tilbud på sparebluss som ofte er dømt til undergang fordi gjestenes behov er sekundært i forhold til vaktlister og hotelløkonomi.

Den største utfordringen i både hoteller og restauranter er selvfølgelig å få folk i hus. Det er ikke småtteri av markedsføringsmidler som brukes på romsalg, men derfor mer overraskende at så mange har gitt opp å selge varer til de menneskene som de har jobbet så knallhardt med å få til å overnatte.

Forrige uke var jeg i Kristiansand. Ankom hotellet mitt ved firetiden, etter fire timer i bilen. Sulten og tørst etter kun en kort kaffestopp på bensinstasjon, hvor jeg hadde klart å avstå fra baconpølse og boller. Til min store overraskelse så jeg halvfull restaurant. Og det på en tid hvor brorparten av norske hotellrestauranter er lukket og låst. Det man er vant til ved ankomst på norske hoteller er jo at lunsjen stenger 14.30, og hevder man et behov for noe å spise før middagen starter kl. 18.00 blir man avspist med skuldertrekk eller peanøtter i minibaren. Dette hotellet hadde tatt gjestene på alvor. Jeg spurte og grov fordi det var så uvant med et godt spisetilbud etter lunsjtid, og de hadde tydeligvis gjort en grundig behovsanalyse. De hadde også lagt merke til når gjestene sto i kø for innsjekk, og oppdaget at dette er et strålende tidspunkt for business. Meny og info var skikkelig eksponert så ingen kunne unngå å se det.

Menyen var lagt opp med småretter, som mengdemessig og prismessig ikke skremmer noen. De fleste skal jo spise middag om noen timer, og et lite snacksmåltid er akkurat det man trenger på denne tiden av døgnet.

De stod med andre ord klar til å fylle et opplagt behov, med riktig vare til riktig tid.

Og ikke nok med det. I følge min informant på hotellet hadde middagen tatt seg kraftig opp etter at de åpnet for ettermiddagstilbudet sitt. Gjestene oppdaget at restauranten var hyggelig, og den planlagte byturen ble ofte utsatt til etter middag.

Kanskje det er liv laga for restauranten i hotellet ditt allikevel.

Thumbnail Image: