– De som jobber her lever og ånder for det vi driver med

Gjestene på MS Trollfjord tar ikke bare inn på et sted å bo – de møter en reise langs norskekysten med Norskehavet som utsikt og isbre som nabo.

Midt i dette flytende hotellet, navigerer Lars Granum den daglige driften og alle ansatte i hotell-delen, 270 lugarer, 21 suiter og en totalkapasitet på 500 gjester.

Granum vokste opp i Lillehammer med ambisjoner om en framtid i juss, men utelivets puls fanget ham.

Etter mange år i restauranter og diskoteker, tok han hotellhøgskolen i Stavanger og begynte en karriere som tok ham til hoteller i Mo i Rana, Kirkenes, Drammen, Oslo og til slutt tilbake til Lillehammer.

Der tok han over som direktør ved Lillehammer Hotel og var med da Pandox overtok, pusset opp og bygget ut med ny velværeavdeling og svømmebasseng.

Men det var i Kirkenes frøet til den store forandringen ble sådd. Som direktør ved Rica Arctic Hotel i fem år hadde han tett kontakt med Hurtigruten, som den gang var en viktig varelinje for byen.

– Jeg tenkte tidlig at jeg kom til å jobbe på Hurtigruten en dag, sier Granum enkelt.

Og i starten av 2018 sa han opp stillingen i Scandic-kjeden og søkte seg om bord. Etter tid på MS Nordkapp, MS Nordlys og MS Midnatsol endte han til slutt på MS Trollfjord.

I dag er det en del av den store signatursatsingen rederiet nylig har gjort, og med det kommer det store forventninger til gjesteopplevelser.

Et hotell på sjøen

MS Trollfjord er ikke et cruiseskip i konvensjonell forstand. Det er et skip som stopper i én havn om dagen og tar med seg gjestene på en reise som kan ha stått på ønskelisten i tiår.

Kapasiteten er som nevnt på 500 gjester, men belegget ligger gjerne mellom 430 og 460 passasjerer – og brorparten er med hele veien i 14 dager.

– Det er det som er den største forskjellen. Man har de samme gjestene i 14 dager, sier Granum.

– Man får en helt annen gjestekontakt og får brukt alt man kan om hospitality.

Der et landhotell møter hundrevis av inn- og utsjekk, bygger Granum og mannskapet relasjoner over tid.

– Dialogen, tilretteleggingen, det lille ekstra – alt dette forsterkes når gjestene blir værende så lenge. Det er en grunntanke i Hurtigrutens «signaturlinje». Vi skal levere en helhetlig opplevelse der lokal mat og drikke, norsk natur og menneskene om bord er i fokus, sier hotelldirektøren.

Turnus som frihet

Arbeidsmodellen er radikalt annerledes enn på land. 28 dager på, 28 dager av – og når Granum går i land, er han virkelig av. Ingen telefoner. Ingen branner å slukke.

– Når du er hotelldirektør på land, er du alltid på jobb. Her har du en avløser som tar over fullt og helt. Det er det største forskjellen, sier Granum.

Og avløsersystemet er bevisst overlappende, slik at produktet holder konsistent kvalitet uavhengig av hvem som er på vakt.

– Ambisjonen er at det skal være det samme uansett hvem som er på jobb. Når du reiser hjem og forteller naboen om turen, skal naboen også få den samme opplevelsen, sier han bestemt.

Fra Røst til Arran – maten som ankerfeste

Matopplevelsen er en bærebjelke i konseptet. I «fine dining»-restauranten Røst løftes norske råvarer til et nivå som konkurrerer med de beste restaurantene på land – oppkalt etter den ytterste øya i Lofoten.

Samtidig har de skapt et samisk-inspirert kjøkken i restauranten Árran, som betyr «ildstedet» på samisk. Der henter de fram nordiske tradisjoner og smaker, spesielt fra nord.

I restauranten Flora serveres frokostbuffé, lunsjbuffé og à la carte til middag – en romslig, tilgjengelig base for de dagene gjestene bare vil ha det enkelt og godt.

Alt er «all inclusive», men med mulighet for å oppgradere til pakker både i restaurantene og i baren. Det gir en naturlig flyt om bord og tar bort mye av det transaksjonelle som ellers kan prege gjesteopplevelsene på reise.

Logistikk som utfordring og filosofi

Men bak kulissene er driften alt annet enn enkel. Rekrutteringen skjer i all hovedsak på land, gjennom et eget crewsenter.

Granum påpeker at det er en utfordring at han ikke kan belage seg på ringevakter når noen blir syke eller må erstattes.

– Vi har et logistikkproblem i tillegg til det vanlige rekrutteringsproblemet, sier han om arbeidet rundt rekrutteringen til bransjen.

– Her beveger vi oss opp og ned langs kysten. Å finne vikarer på kort varsel er en ekte utfordring.

Det stilles også høyere krav til de ansatte enn på land. Sikkerhet, beredskap og det å bo og leve tett på kollegene i 28 dager er ikke for alle. Man deler lugar, og man ser de samme ansiktene morgen, middag og kveld.

Samtidig er det kanskje derfor arbeidsmiljøet beskrives med varme av Granum.

– Man får en bonusfamilie her, sier han.

– De som jobber her lever og ånder for det vi driver med. Det er den gamle klisjeen om at dette er en livsstil. Men det er virkelig det.

Nordlys og motivasjon

Høysesongen er paradoksalt nok vinteren. Tromsø har eksplodert som reisemål og nordlysturismen vokser for hvert år.

Sommeren byr på midnattssol og ruter til Svalbard – den siste bosetningen før isen, der noen av mannskapet har isbjørnkurs og gjestene ferdes innenfor avsperrede soner.

Granum mener Hurtigruten egentlig ikke har noen skuldersesonger. Det er vokst fram som en helårsdestinasjon, og det preger alle om bord.

– Det er til tider utfordrende å holde motet oppe hos gjestene når det er usikkert om Nordlyset kommer. Folk har betalt store summer og gledet seg i mange år, sier Granum.

Han er klar på hva som er hans rolle i det bildet: å motivere mannskapet til å gi det lille ekstra, hver dag, uansett vær og himmel.

– Hadde jeg kunnet skru av og på nordlyset, hadde jeg vært milliardær, sier han og ler.

Så lener han seg tilbake i kontorstolen. Utenfor vinduet glir kysten forbi og døren ut til resepsjonen er stort sett alltid åpen.