Besøksbidraget bør finansiere destinasjonsutviklingen

– Vi føler ikke at næringen vår blir sett

Når hotellkjedene nå avslutter enkelte samarbeidsavtaler med Visit-selskaper på destinasjoner som har innført eller planlegger å innføre besøksbidrag, har noen tolket det som at vi trekker oss tilbake fra arbeidet med å utvikle norske reisemål.

Det er feil.

Vi ønsker fortsatt å være en aktiv bidragsyter til utviklingen av destinasjonene der vi driver hoteller. Vi ønsker fortsatt å samarbeide tett med kommuner, næringsliv, kulturaktører og resten av reiselivet. Vi ønsker fortsatt å bidra med kompetanse, engasjement og langsiktighet.

Spørsmålet er ikke om vi skal bidra. Spørsmålet er hvordan dette arbeidet skal finansieres.

I mange år har hotellnæringen vært blant de viktigste bidragsyterne til lokale og regionale Visit-selskaper. Gjennom medlemskap og økonomiske bidrag har vi vært med på å finansiere markedsføring, vertskapsarbeid, næringsutvikling og samarbeid som har gjort norske destinasjoner sterkere og mer attraktive.

Nå får kommunene anledning til å innføre et besøksbidrag. Tromsø er blant de første som har søkt om å ta ordningen i bruk. Bergen har varslet at de ønsker å gjøre det samme, og også i Lofoten diskuteres besøksbidrag som et verktøy for å finansiere destinasjonsutvikling.

Overtar som øverste leder for Scandic i Finland

Det er lett å forstå ønsket om å styrke finansieringen av populære reisemål. Samtidig er det viktig å erkjenne at besøksbidraget innebærer en ny belastning for hotellnæringen.

Hoteller er en næring med lave marginer. Små endringer i kostnadsbildet kan få store konsekvenser for lønnsomheten, investeringskraften og konkurransekraften. Dette gjelder særlig når ulike kommuner velger ulike løsninger, og når norske destinasjoner må konkurrere med reisemål som ikke har tilsvarende avgifter.

Det blir ofte sagt at det ikke er hotellene som skal betale besøksbidraget, men gjestene. Det er bare delvis riktig. På kort sikt vil mange hoteller måtte ta kostnaden selv. Avgiften inntrer ved tidspunktet for overnattingen, ikke når bestillingen gjøres. For rom som allerede er solgt når ordningen innføres, er det hotellene som må dekke regningen.

Dette er krevende nok. Den største utfordringen er imidlertid hva besøksbidraget betyr på lang sikt. Norsk hotellnæring er en lavmarginbransje. Når kostnadene øker, påvirker det både lønnsomheten, konkurransekraften og evnen til å investere i hotellene og destinasjonene våre. Derfor er det avgjørende at besøksbidraget ses i sammenheng med de bidragene næringen allerede gir til destinasjonsutvikling.

For oss fremstår det naturlig at inntektene fra besøksbidraget bidrar til å finansiere den typen arbeid som Visit-selskapene utfører i dag. Alternativet er at hotellnæringen forventes å betale to ganger for mange av de samme oppgavene: først gjennom besøksbidraget og deretter gjennom frivillige bidrag til destinasjonsselskapene.

Det er verken en bærekraftig eller framtidsrettet modell.

Samarbeider om nytt hotell i «inngangsporten til Senja»

Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en kritikk av Visit-selskapene. Mange gjør en viktig jobb for sine destinasjoner. De samler aktører, utvikler prosjekter og bidrar til verdiskaping lokalt. Behovet for dette arbeidet blir ikke mindre i årene som kommer.

Derfor ønsker vi heller ikke å trekke oss unna.

Tvert imot har vi invitert til dialog om hvordan samarbeidet kan innrettes fremover. Vi ønsker fortsatt å delta i styrer, råd og samarbeidsfora. Vi ønsker fortsatt å engasjere oss i spørsmål som handler om reiseliv, næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn.

For hotellnæringen er sterke destinasjoner avgjørende. Vi lever av at steder lykkes. Derfor vil vi fortsatt være en aktiv partner for kommuner, Visit-selskaper og andre aktører i reiselivet.

Vi kommer ikke til å slutte å engasjere oss i Tromsø, Bergen, Lofoten eller andre steder der vi driver hoteller. Tvert imot.

Men når det innføres et besøksbidrag med mål om å finansiere utviklingen av destinasjonen, mener vi det er naturlig at disse midlene også brukes til å finansiere arbeidet som i dag i stor grad bæres av hotellnæringen. Besøksbidraget bør ikke komme på toppen av dagens finansiering av destinasjonsutviklingen.