Våre profilerte samarbeidspartnere
En varslet konsekvens:
– Setter en kile ned i et velfungerende samarbeid
Innføringen av besøksbidrag fra 2027 fører til at hoteller kutter i støtten til destinasjonsselskapene. Fagdirektør Ole Michael Bjørndal for næringspolitikk i NHO Reiseliv mener avgiften er lite treffsikker og skaper unødvendig konflikt.
Regjeringens nye lov om besøksbidrag, populært kalt turistskatt, skaper allerede full splid i reiselivsnæringen, et halvt år før den trer i kraft.
Flere steder i landet forbereder hotellbransjen seg på å kutte den frivillige finansieringen av lokale destinasjonsselskap som en direkte konsekvens av den nye statlige avgiften.
Besøksbidragloven trådte i kraft 1. juli 2026, og gir kommuner med «særskilt stor belastning» fra turisme mulighet til å søke om å innføre en avgift på 3 prosent på korttidsovernatting fra 1. januar 2027.
– Elleve kommuner har nå søkt, opplyser Ole Michael Bjørndal i NHO Reiseliv. Det inkluderer reiselivstunge destinasjoner som Tromsø og Vågan.
En varslet konsekvens
Reaksjonen fra hotellene er en varslet konsekvens av den nye avgiften, ifølge NHO Reiseliv.
– Vi forstår jo hotellene. Dette har de varslet. Når staten begynner å skattlegge dem, ser hotellene naturligvis på sine utgifter. Det som er trist, er at politikerne ikke lyttet til at en overnattingsavgift ville ha den konsekvensen, sier Bjørndal.
Han understreker at hotellenes støtte til destinasjonsselskapene har vært et velfungerende og frivillig samarbeid for å styrke markedsføringen av reisemålene.
– Det er den beklagelige effekten av en ny og lite treffsikker skatt. Den drar opp konfliktnivået og setter en kile ned i et velfungerende samarbeid, sier fagdirektøren.
Treffer feil
Kritikken fra en samlet næring handler i stor grad om at avgiften utelukkende rammer overnattingsbedrifter som hoteller, hytter og Airbnb.
Grupper som ofte skaper det største presset på infrastruktur og fellesgoder, som cruisepassasjerer, bobilturister og teltere, er unntatt.
Bjørndal peker på flere kommuner hvor modellen slår feil ut.
– Vi har sett Stranda sin søknad. Det er knapt et overnattingsmarked i Stranda og null press fra den gruppen. Det er cruise og bobil som er belastningen der, sier han.
Han trekker også frem Stavanger og Bergen, byer som har vedtatt at de ønsker å innføre avgiften, men som ikke nødvendigvis har den type belastning loven var ment å avlaste.
– Stavanger er ikke en typisk turistby, men har en av landets største cruisehavner. En overnattingsavgift er helt feil. De stedene bør da heller benytte seg av cruiseavgift-alternativet, forklarer Bjørndal.
Overlater ansvaret til kommunene
Næringen er også kritisk til den korte tidsfristen og mangelen på sentrale føringer for den praktiske innføringen.
Med bare noen måneder igjen til innkrevingen starter, er det fortsatt usikkerheter rundt beregningsgrunnlagene og de tekniske løsningene.
Næringsdepartementet har i stor grad overlatt ansvaret for detaljene til den enkelte kommune. Næringen hadde håpet på klarere føringer fra sentralt hold.
– Departementet har lempet ballen til kommunen, også får hotellene finne ut av hvordan de gjør det i dialog med kommunen, sier Bjørndal, som uttrykker frustrasjon over at høringssvarene har blitt oversett av næringsministeren og departementet.
Samtidig er det enighet om at pengene, hvis de brukes riktig, kan styrke destinasjonene. Investeringer i skilting, offentlige toaletter og annen infrastruktur kan gjøre reisemålene mer attraktive og bedre rustet til å håndtere besøkstallene.
– Dette kan gjøres på en veldig riktig måte. Og så kan det gjøres veldig feil. Vi fortsetter dialogen for å minimere skadeeffekten og for å sikre at Stortingets intensjon om at dette kun skal gjelde en håndfull kommuner, blir fulgt. Og vi skal sørge for at dette blir skikkelig evaluert og nødvendige endringer gjøres, avslutter Bjørndal.
