Setter Norge på matkartet:
Oppfordrer politikerne til å investere i norske kokker
– Norske kokker har stått sentralt i presset overfor norsk matproduksjon, som gjør at vi etter tiår med utvikling har et mangfold av unike produsenter og råvarer, sier Arne Sørvig.
Alle kan være kokk, men bare noen få oppnår den kompleksiteten som må til for å være en kandidat for Bocuse d’Or.
Den norske metoden handler mye om reisen fra «kokk til kandidat». Og når man først er blitt en kandidat, er man automatisk en viktig brikke i verdisystemer videre for å gjøre Norge mer interessant som matnasjon og destinasjon.
– Det handler om økt interesse og etterspørsel blant innbyggerne i vårt vakre land og alle de som besøker oss, sier CEO Arne Sørvig i Stiftelsen Norsk Gastronomi til Hotellmagasinet.
– Måltidet er viktig. Og når det er godt – enkelt eller sofistikert – så er det både noe å holde som et kjært minne og noe å dele med sine venner.
Akademi for vekst
Arne Sørvig kjemper for at norske kokker i verdensklasse skal ses på som gründere og ledere også i eget land. Han ønsker at kokkene skal behandles med den respekten de fortjener etter årevis med hard trening og inspirert arbeid.
– Stiftelsen Norsk Gastronomi har skapt et system, et akademi for personlig vekst og utvikling gjennom «Veien til Årets kokk» og «Veien til Lyon», sier Sørvig.
– Med det har vi skapt en inspirert prestasjonskultur ment for å sette faget, det gode måltidet og Norge på matkartet.
Sentralt i akademiet står felles treningssamlinger og eget arbeid i egne team.
Omfattende og krevende
Den norske veien til topps er omfattende, kanskje til og med mer krevende enn i noen andre land.
Kunnskap på matlagning er en selvfølge. Treningssamlingene i opptakten til konkurransen er rettet mot ledelse, forståelsen av bærekraft og design samt identitetsbygging og forståelse av kokkens rolle i samfunnsutviklingen.
Tema knyttet til identitet er uhyre viktig, det handler både om enhver kokks personlige matstil og om geografisk identitet i råvarer og metodevalg. Tanken er å starte en dypere refleksjon i kandidatene selv, som over tid utvikler seg mer til bredere perspektiver enn jakten på den perfekte smørsausen.
– Det skal være krevende å stå i akademi-prosessene, selv når det kommer i en periode der den enkelte kandidat kun er opptatt av en ting: nemlig å stå på toppen av pallen og heve trofeet over hodet, sier Sørvig.
Inspirert av sterke, kunnskapsrike kokkenettverk
Inspirasjon og kunnskap hentes fra den norske kokkeeliten. Der kan detaljer like gjerne plukkes fra Arne Brimi, som var Norges første deltaker i Bocuse d’Or, som fra nye stjerner som Ørjan Johannessen, Christopher Davidsen og Håvard Werkland.
– Målet innad i nettverkene av fremragende kokker er å også skape en åpen delekultur, sier Sørvig.
– Det er nødvendig at kunnskap deles og integreres og at ingenting er hemmelig når tidligere erfaringer overføres som ny kunnskap til de kommende talentene.
Oppfordrer til strategiske investeringer
Samtidig ønsker Arne Sørvig å oppfordre norske politikere til å forstå viktigheten av at landet har kreative, nysgjerrige og ambisiøse kokker på alle nivå.
– Norske kokker har stått sentralt i presset overfor norsk matproduksjon, som gjør at vi etter tiår med utvikling har et mangfold av unike produsenter og råvarer.
– Unike råvarer av norsk opprinnelse fortjener kokker som kan foredle og skape magi av de samme råvarene ved hjelp av deres høye kompetanse.
– Når råvarene og kokkekompetansen er unik, identifiserbar og verdifull, er det ikke å ta munnen for full å si at norske måltidsopplevelser vil bli et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon og tilstøtende næringer og sektorer som tjener på det, sier Sørvig og refererer til reiseliv, bolyst og folkehelse.
– Unike råvarer og kokkekompetanse, når gjort riktig, vil bli vanskelig for andre å kopiere. Nettopp fordi den er geografisk forankret og fri i tanken.
Langsiktige effekter
– Når en ser på sammenhengen mellom råvarer, profesjonelle kjøkken som foredlingsvirksomhet og landets attraktiviteter, og hvordan det gir strategiske verdier over tid, ser en også hvordan Stiftelsen Norsk Gastronomi står for det harde arbeidet som skaper de langsiktige effektene.
– Det gjør aktivitetene dels kommersielt attraktive, men like fullt også til en felles gode nasjonalt.
– Når perspektivet forstås på denne måten er det ganske kjedelig at AS Norge ikke bidrar i et slikt spleiselag. Som nettverk har dette navet som stiftelsen jo er, befunnet seg i en konstant økonomisk motbakke. Der noen visjonære og ledende private selskaper har tatt sitt ansvar sammen med bransjen selv og sørget for å holde skuta flytende, avslutter Sørvig.
