Transformasjonen

Den gamle ærverdige stasjonsbygningen på Lillehammer stasjon har gjenoppstått i ny innvendig drakt. Her er det pusset opp, redesignet og freshet opp, meningen er at skysstasjonen skal fungere som et møtested både for Vandrehjemmets gjester og for lokale Lillehamringer. Hele anlegget er tredelt og første etasje er rene publikumsarealer og består av en fløy for billettsalg og kiosk, et nybygd mellombygg, samt den gamle stasjonsbygningen. Rommene i vandrerhjemmet er lokalisert i andre og tredje etasje av den høyre fløyen.

Lokalet innehar flere funksjoner, det er frokost og lunsjsal for gjestene og inn- og utsjekk forgår også her. Og hvis det går som det særdeles ivrige vertskapet håper, blir Skysstasjonen byens nye treffsted.

– Vi går for en fleksibel løsning, nå bruker vi personalet vårt på en mye bedre måte, forklarer stasjonsvert Geir Evensen, og viser til at medarbeidere har Vandrehjemmets resepsjon som ansvarsområde, tar seg av inn- og utsjekking samt frokostservering til vandrehjemmets gjester samt driver Cafe Stasjonen med lang åpningstid og skjenkebevilling. Slikt blir det mersalg av.

Lokal design

I de nyoppussede lokalene er det lagt stor vekt på å være autentiske og knytte til seg lokale samarbeidspartnere, selv om mye av inspirasjonen er hentet fra utlandet. For eksempel er den karakteristiske resepsjonene/disken blitt til etter inspirasjon fra noe lignende Geir så på en tur til Italia. Ønsket om å promotere Lillehammer gir seg blant annet utslag i at det lokale næringsliv er hjertelig til stede i interiøret. De fleste bordplatene er prydet med lokalbedrifters logo, holdt i stram grafisk design. Alle puter har trekk fra det lokale Gudbrandsdalens Uldvarefabrik og løse puter er til alt overmål prydet med gamle Lillehammerbilder. Salgs- og markedsansvarlig Tone Alterskjær gjorde et dypdykk i Maihaugens billedarkiv for å finne de rette bildene.

– Og vi har skaffet oss rettigheten til å bruke bildene, forteller hun. Kafeen har fått en egen bokhylle med bøker av forfatterne som deltar på Lillehammer Litteraturfestival og et designikon i form av en stol fra Hans Bratterud. De fleste møblene, både til kafeen og til alle gjesterommene, er produsert hos Bagn Møbelindustri.

– Dermed har vi fått alle møblene spesialtilpasset. I tillegg blir det svært holdbart, sier Tone.

Hver av samarbeidspartnerne har fått sette sitt preg på ett av gjesterommene, så den lokale røde tråden er tatt igjen også her.

Lillehammers spesielle blå lys som har inspirert kunstnere har selvsagt fått en sentral plassering i designet, det samme har det gode Lillehammervannet.

Driftstanken

Ideen om å pusse opp vandrerhjemmet er på ingen måte ny.

– Nei, dette har vi tenkt på i mange år, men det var første i fjor at det ble bestemt at vi skulle utvide og pusse opp, sier Tone. Per i dag har vandrerhjemmet 35 rom, de fleste dobbeltrom, men også noen fire- og seksmannsrom.

– Vi har mye besøk av korps, ungdommer på treningsleir, studenter som er på helgesamlinger eller arbeidsfolk, sier Geir. En salgsstrategi er å følge med på kommende byggeprosjekter i regionen for å kunne være tidlig ute med å tilby rimelig overnatting for håndverkere på bygg- og anlegg. Alle rommene har eget bad og som vandrerhjem flest har også dette et stort felleskjøkken til fri avbenyttelse for gjestene. Tonen er uformell og vennlig.

Åpent hele tiden

En opplagt utfordring gjennom det siste året, har vært støy fra de pågående oppussingsarbeidene.

– Vi valgte å holde åpent gjennom hele prosessen, med de ulemper det måtte føre med seg for gjestene våre, sier Geir. Et direkte resultat av dette er at Lillehammer Vandrerhjem har falt kraftig på rankingen over gode vandrerhjem. I 2007 ble de kåret til det beste vandrerhjemmet, og den posisjonen akter vertskapet å gjenerobre. Service er ferskvare, og vandrerhjemmets klare mål for 2012, er å igjen figurere i det øverste toppskiktet på vandrerhjemmenes  ratinglister. At service kan være vanskelig og at gjestene har individuelle ønsker, viser seg i denne lille historien.

– Vi hadde en ung dame på besøk, og hun hadde booket seg inn på et firemannsrom. Siden vi ikke hadde fullt belegg oppgraderte vi henne til et dobbeltrom. Frokostsalen var et eneste kaos, derfor spanderte vi frokost på henne på et nærliggende hotell. Hun var kjempeskuffet og misfornøyd med servicen. Selv hadde hun booket flersengsrom for å ha mulighet til å bli kjent med nye folk, og under frokosten på nabohotellet satt hun også alene, sier Geir.

Morgendagens skysstasjon

Den offisielle åpningen av den nye skysstasjonen skjedde med brask og bram rett før jul med lokalpolitikere, lokale krefter innen underholdning, representanter fra eierne og Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som fikk æren av å foreta den offisielle åpningen.

Lillehammer skysstasjon ble første gang åpnet i desember 1993 i forbindelse med OL, og ble den tredje regionale skysstasjonen i fylket. Den gang fremsto den som et mønster for hva en moderne skysstasjon skulle være, med ekspedisjon for buss og tog, kiosk, kafeteria, kjøkken og dusjmuligheter for interrailere og overnatting på byens nye Vandrerhjem. Mye er forandret siden den gang, ikke minst publikums krav til komfort og service. Visjonen for det nye Vandrehjemmet er nedfelt og målet var at skysstasjonen i løpet av 2011 skulle fremstå som Norges mest moderne og tidsriktige informasjons- og reisesenter, tilpasset morgendagens reisende med godt omdømme, klar identitet, sterk miljøprofil og god lokal forankring. 

Main Image:

Thumbnail Image: