Hilton har alltid vært i Norge

Sørvest på tettstedet Kløfta, mellom Oslo og Jessheim, ligger Hilton-gårdene. Det er ikke mye som er igjen av det som en gang var slektsgården der hotellkongen har sine aner fra. En grunnmur eller to. Noen har sikkert hørt Hilton-navnet på både trav og galopphester som har gitt gevinster i dagens dobbel og V75. Hestene eies av personer som bor på eiendommer som har tilknytning til Hilton-navnet.

Det er opptil flere store boligfelt på Kløfta der folk har den ganske fornemme adressen Hilton med et nummer bak. De som bor på disse adressene bor ikke på hotell, men på jordene utskilt fra gården der hotellkongen stammer fra.

Historien om hotellkongen Conrad Hilton (1887–1979) starter på gården Hilton på Kløfta i Ullensaker. «Hilton nordre og søndre», med gardsnr. 18 og 19. Her ble faren Augustus «Gus» Halvorsen Hilton (1854– 1919) født. Han utvandret til USA der han, i 1985, gift seg med tyskfødde Mary Genevieve Laufersweiler (1861–1947) i Fort Dodge, Iowa.Conrad Nicholson Hilton var en del av en søskenflokk på åtte da han ble født i 1887. Faren «Gus» døde i ei bilulykke mens Conrad var i hæren. Han startet opp i i hotellbransjen i Texas, og hans første hotell ble Dallas Hilton som han åpnet i 1925. Han var gift hele tre ganger. Det andre ekteskapet var med den ikke ukjente diva Zsa Zsa Gabor.

Cuba-eventyret
I 1957 skrev han selvbiografien Be My Guest. Da var han alt inne i sitt første hotelleventyr på Cuba. I Time Magazine den 7. desember 1953 kan man lese at han i tillegg til de 17 hotellene han allerede eide hadde han akkurat hadde kjøpt det 18. To dager etter drog til Havana på Cuba. Der skrev han kontrakt for å drive et 11 millioner dollars luksushotell Havana Hilton, med 650 rom og swimmingpool, for pensjonsfondet til det cubanske forbundet for arbeidere i nærings og nytelsesmiddelindustrien. Et stort forbund som omfattet hele 45.000 medlemmer. Forbundet ville finansiere hotellet med seks millioner dollar fra fondet, pluss et banklån på fem millioner dollar. Han skulle åpne det i 1955 og drive det på kontrakt på 20 år, der Hilton selv fikk en tredjedel av profitten. Han regnet med å tjene 250.000 dollar netto det første året, og som det står i Time, risikerte han ikke å bli rammet av streik. «Tenk deg, jeg i arbeid for fagorganisasjonen! Åh, som jeg skulle ønske at Joe (!) Stalin hadde levd lenge nok til å oppleve dette», sa Hilton.

Stalin døde i mars det året, men Hiltons cubanske hotelleventyr varte ikke ut kontrakten. Det satte den cubanske revolusjonen, med Fidel Castro i spissen, en stopper for i 1959.

Da Hilton-gründeren døde i 1979, hadde han testamentert mesteparten av det han eide til den katolske kirken og andre veldedige formål, og nesten ingenting til barna. Det fant ikke sønnen William Barron Hilton, frå det første ekteskapet, seg i. Han hadde jobbet i Hilton-kjeden fra ungdommen av, ble visepresident i selskapet 1954, og avanserte til president i 1966. I 1970 sørget han for at Hilton-kjeden kom inn i spillbransjen. Han protesterte mot testamentet fordi han hadde brukt livet sitt på hotellkjeden, og vant rettssaken i 1988. Søsteren Franscesca (datter til Zsa Zsa Gabor) tapte sin sak og fikk ingenting. Barron har to brødre, Erik og den avdøde Conrad Nicholson Hilton Jr., som med kallenavnet «Nicky» var den første ektemannen til Elizabeth Taylor.
Hotellkongen Barron har også vært delaktig som finansiell bakmann for et fotballag i USA og står bak et kreditkortselskap og et firma som produserer appelsinjuice. Han har seks sønner og to døtrer. Det kan være klart for nye arvestrider ved hans bortgang – for også han har allerede testamentert store deler av sitt jordiske gods til veldedige formål.

Nå er Hilton-kjeden tilbake i Norge med sitt Doubletree by Hilton-hotell i Oslo for å ta markedsandeler i det høyere prissegmentet.