– Dumt at man ikke setter mer fokus på det her til lands
Det må en islending til for å fortelle oss nordmenn at vi må være flinkere til å hylle akevitten vår.
Nå skal det vel for ordens skyld fortelles at Hans Ingi Råheim Tryggvason har bodd hele 23 år i Norge, og på mange vis er for norsk å regne, men Hansi er nå en gang islandsk, og prater svensk. Det han imidlertid brenner mest for er norsk akevitt.
‒ Når man ser hvor flinke de er i andre land, til å trekke fram konjakken sin, whiskyen eller andre spesialiteter, er det dumt at man ikke setter mer fokus på akevitten her til lands, forteller han entusiastisk.
rom og konjakk hadde nærmest en liten pornonovelle når man skulle beskrive smaksbildet
Som sjef for Håndverkstuene i Oslo valgte han å kaste ut alt brennevinet fra hyllene, og bare servere akevitt.
‒ Det var jo litt drastisk, men jeg hadde lyst til å vise folk at det går. Med bare akevitt i hyllene kom jo også spørsmålet om hvordan man skal sortere dette, hva skiller de ulike akevittene. Det var så mye. Avec-akevitten var den mest overraskende. Det finnes jo ting som kan erstatte alt annet. Som gir drinkene norske smaker istedenfor at det for eksempel skal smake einebær. På den tiden så hadde jo rom og konjakk nærmest en liten pornonovelle hver når man skulle beskrive smaksbildet og hva de ulike flaskene inneholdt, mens på akevitten sto det kanskje maks «med et hint av portvin» som beskrivelse. Da tenkte jeg, akevitt er jo et fantastisk norsk produkt, hvor er de vakre novellene?
Begrenset språk
På oppdrag fra Akevittens venner satte han seg ned og lagde et aromahjul for akevitten.
‒ Vi ønsket å lage et verktøy som gir akevitten det den fortjener. Språket vi brukte om den var litt begrenset. Målet er å vise folk at det går an å smake på dette selv. Med aromahjulet trenger de jo ikke meg eller andre til å fortelle dem hva de smaker, forklarer han.
Den smaker melkesjokolade. Det er helt utrolig.
Det ble også utviklet et smaksark, der man viser at akevitt kan passe til enhver anledning. Til forrett, til hovedrett, for seg selv og til sjokolade.
‒ Det resulterte faktisk i en pakke du kan kjøpe på Vinmonopolet, som heter «Norsk akevitt for enhver anledning», ler han.
Favoritten
Nå har han altså fått Eske Bille-prisen, en pris som ble innstiftet av Directionen for Bergens Aguavitens Fremm i 21, og som skal deles ut hvert år fram til 2031.
Den 13. april 2031 er det nemlig 500 år siden bergensbosatte Eske Bille sendte en flaske med akevitt, og forklarende brev, til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. Prisen deles ut til personer som har gjort seg bemerket i forhold til å fremme akevitt og norsk mat- og drikkekultur.
‒ Jeg er utrolig beæret av å få denne prisen. Jeg hadde jo aldri vært i Håkonshallen, som var fylt med akevittens venner og pensjonerte offiserer, og det var en utrolig stemning. Jeg ble berørt. Det var veldig stas, sier han.
Han kommer til å fortsette å jobbe for å få akevitt til folket, og få folk til å verdsette hva vi har for et produkt.
‒ Det skjer jo utrolig mye. Det er smaker som nærmer seg gin, man forsøker med tilsetninger, lenger fatlagring... Det fortsettes å leke med produktene, og i dag er det jo mer enn 500 akevitter å velge blant på polet. Så blir det vår oppgave å forklare intensjonen og hva det passer til, forteller han.
Selv om han aller helst vil ha flere ulike akevitter, til alle deler av måltidet, får vi lirket ut av Hansi hva som er hans favoritt.
‒ Jeg må jo trekke fram Non Plus Gilde Ultra. Den smaker melkesjokolade. Prøv den med en brunost, en Brun Undredal. Eller med en blåmuggost. En bit Fønix. Det er helt utrolig, avslutter han.
