Samlingssted for storfolk

Det vil si, egentlig startet det med vikingkongen Eirik Blodøks.

Dagens eier Geir Frode Skjæveland viser entusiastisk rundt på tunet til den over tusen år gamle gården, Her er et oppusset våningshus med tilhørende låve og smie, ett nytt, påbygd møte- og konferanselokale med alle fasiliteter, vindruegård og vinkjeller. Vi er innom westernlokalet, vandrer i eikelunden, titter inn i konjakkfatet som er omgjort til utebar, og ender opp i destilleriet.

Lilland gård ligger på Tau, en kort ferjereise nord for Stavanger. Gården er 15 mål, har aner til vikingtiden og har sannsynligvis vært i bruk langt lengre. Bygninger og tun er staselige og velholdte. Så vant da også Lilland gård prisen for det vakreste tunet langs nasjonal turistvei/Ryfylkeveien i år.

Vennebesøk ble konferansesenter

– Oldefaren reiste nye bygg på gården i 1910, drev aktiv gårdsdrift og hadde egen smie. Samtidig arbeidet han på Tau mølle, møllen hvor Tou-bryggeri ble etablert, forklarer Geir Skjæveland alt mens han ivrig småspringer fra bygg til bygg. Det er ingen grunn til å tvile, Mannen har både arvet oldefarens initiativkraft og arbeidslyst.

– Vi overtok i 1999, startet oppussingen av husene og bygde nytt våningshus. Nyttårsaften 2000 var første natten vi sov her. Det var kjekt, han smiler overbevisende.

Mannen er utdannet innen elektronikk, har erfaring fra it, restaurantbransjen og næringsvirksomhet generelt. Nå driver han i tillegg til konferansesenteret et salgs- og lederfirma med fokus på å bygge opp ledere salg.

– Da vi hadde pusset opp de første byggene var det naturlig for meg å invitere kollegaer på besøk. Etter hvert var det noen som sluttet og andre som kom til, så inviterte jeg de nye også. Samtidig hadde tidligere kollegaer lyst til å komme på besøk med nye kjente. Slik oppsummerer han starten på kurs- og konferansesenteret.

Fra 0 til 50

Den første tiden ble gjestene tatt i mot i den oppussede låven med tilhørende skut, som i dag er en trivelig westernsaloon. I ett år drev de senteret uten overnattingsmuligheter. Da de restaurerte det gamle gårdshuset, fikk de 12 sengeplasser der. Men paret så fort at de trengte større kapasitet. Da kjøpte de et gamlehjem fra 1910 og bygde det om til hotell.

Bygget ligger litt nærmere ferjekaien på Tau, og ble nennsomt pusset opp til fordums stolthet. Samtidig begynte kona Elisabeth Skjæveland å studere Hotelledelse på Universitetet i Stavanger. Nå har hotellet 23 rom og er godt belagt året rundt.

– Hotellet har hatt et fint overskudd fra første år. Også i år har vi et overskudd, selv om det er noe lavere enn i fjor. Vi legger ned en del egeninnsats og driver nøkternt, men det er kjekt å se at et hus som var så dårlig at det ikke lenger var forsvarlig til gamlehjemsdrift, har blitt en perle.

Allsidig og innholdsrik konferansegård

Neste skritt ble å utvide med vinterhage. Den benyttes til møter og servering. Fra vinterhagen er det utgang til hagen og nedgang til vinkjeller. Den er kjølt ned av gårdens gamle brønn. Rommet ved siden av vinkjelleren har langbord med høvdingsete og passende tilbehør.

Senere ble oldefarens smie pusset opp. Den er innredet med benker dekket av reinsdyrskinn, og langs gulv og vegger står autentisk verktøy. Like utenfor, skjermet mot innsyn men med utsikten inntakt, er en badestamp.

Siste nybygg på gården er en gapahuk med dansegulv. Den er bygget inntil fjellfoten, rommer 100 gjester og har både bar og spisemuligheter. Og neste planlagte byggetrinn er paviljong oppe i fjellsiden. På et passende platå regner Skjæveland med at vikingekongen og hans menn satt når de voktet området sitt.

– Derfra ser du fjell, fjord og hele innseilingen. Det finnes ikke bedre plass på jord.

Fra kunde til leverandør

Fortellingen om utviklingen av Lilland gård fra privat prosjekt til Eirik blodøks kurs- og konferansesenter handler om målrettet styring. Vel var starten tilfeldig, men å utnytte mulighetene og etablere et senter som det de har i dag, krever kunnskap, mot og erfaring. Han kunne salg, restaurantledelse og økonomi fra før, mens kona lærte hotelledelse. Skjæveland var selv erfaren næringslivskunde, og visste mye om hva kundene ønsker og setter pris på.

De bestemte ser tidlig for kun å rette seg mot næringslivet, til gjengjeld får næringslivskundene full pakke og vel så det.

– Det handler om pris og kvalitet og det at vi skal være tilgjengelige for våre kunder når de kommer. Vi skal bruke vår kreativitet og tid på bedriftene som ønsker å besøke oss. Har du bryllup og 60 - års dager hver helg, så er du dødstrøtt når uken starter mandag morgen, mener Skjæveland.

Han tar aldri inn mer enn en bedriftskunde om gangen, og kundene får hele gården for seg selv. Gruppene er fra 5 - 7 personer og oppover til 100. I bunnen er en fast minimumspris for leie av hele gården.

Viking, vin og konjakk

Paret har tatt utgangspunkt i gårdens bygg og historier, og etablert en suksessrik pakke rundt denne.

– Vi har vært opptatt av å legge til rette for varierte opplevelser, slik at gjestene slipper å gå ut og inn fra samme rom hele tiden. Ulike bygg og tilbud gjør også at gjester som besøker oss flere ganger, stadig opplever nye ting. I sommerhalvåret arrangerer vi blåturer og firma arrangementer for inntil 100 personer. I november - desember har vi julebord for inntil 70 personer. Året rundt brukes anlegget av næringslivet til små og store møter. Vi serverer middag fra eget gourmetkjøkken og spesialsyr pakker inkludert besøk i Western Saloonen eller vinkjelleren. Vi har også Vinkurs, Vikingeaften, Linedance og Westernaften. Samt guidede fjellturer eller Cognac- og Sigarkurs, forklarer lederen.

Historien om konjakketableringen forteller mye om Skjævelands foretningsdrift,

For 5 - 6 år siden etterlyste en kunde Cognac- og Sigarkurs. Geir Skjæveland hadde riktignok drukket de edle dråpene selv, men var langt fra spesialist innen området. Han kontaktet Nils Nærland, jærbuen er lokalkjent for sine vinturer til Frankrike sammen med Pater Pollestad. Sammen dro de til Havanna Magasinet i Stavanger for å lære om og handle sigarer. Senere startet Skjæveland sitt eget Cognac-hus, og investerte i et originalt Cognac destilleri (Alambick). Det ble flyttet fra Cognac til Tau.

– Så vidt jeg vet er dette det eneste Cognac-destilleriet i full skala utenfor Frankrike. Tre uker etter at vi fikk det ut av landet ble det innført en ny lov. Nå er det forbudt å eksportere dem.

Kompromissløs kvalitet

Med Cognac -gård og eget destilleri, startet han ikke bare Cognac- og Sigarkurs. Nå har de ofte besøk av konjakklubber. De overnatter på hotellet, lærer om konjakk og prøvesmaker Lillands tre konjakker, Erling Sjalgson VSOP, Gunhild VSOP og Eirik Blodøks XO Brut. Gården er blitt et kompetansesenter innen konjakk, arrangerer weekendpakke for reiselivsbedrifter og utsteder kompetansesertifikat. I tillegg har Skjæveland plantet vindruer på gården. I år blir høsten noen hundre kilo druer, fra neste år blir det full fart i produksjonen.

– Kan det ikke bli litt mye med western, vikinger og vin om hverandre? Og er ikke vikinger litt oppbrukt?

– Alt vi gjør, blir gjort skikkelig. Det er riktig av oss å fokusere på vikinger, dette var en av landets stor gårder under vikingetiden og det er funnet hundrevis av gjenstander på gården. Vår viking-fokus handler om historiske fakta, ikke om plasthjelmer og plastikksverd. Vi er et anerkjent kompetansesenter innen konjakk. Event tilbudene våre spesialsys for hver enkelt kunde, og kvalitet er i høysete. Våre kunder er kritiske og behandles deretter, forteller gårdseier og innehaver Geir Skjæveland.