Selger opplevelser

Interiørarkitekt MNIL, Vigdis Apeland Bergh jobber med konsepter til hotell, spa, frisør og bakeri, i tillegg til enkelte private oppdrag.

—Hotell er veldig utfordrende i forhold til interiøret. Det er mange funksjoner på ett sted. Men hvis det ikke er for komfort og opplevelser, så er det heller ingen vits i å legge seg på et hotell, mener hun.

Interiørarkitekten forteller om stilutvikling innen hotellbransjen det siste tiåret.

—På 90- tallet var en nedstrippet design i vinden. Folk var veldig opptatt av nyordet ”design” og ”designhoteller”, deretter var spa det store. Nå har dette gått over til opplevelser gjennom konsepter, forteller hun.

Helheten teller

Konsepter har en rød tråd, det dreier seg ikke bare om interiør, men helhetsinntrykket i tillegg til atmosfæren.

—Det er noe helt annet enn å velge stol og bord fordi det er fint, sier den prisbelønte interiørarkitekten.

Hun har tidligere laget konsepter for Quality Spa & Resort Kragerø og Quality Spa & Resort Norefjell. Sistnevnte fikk hun pris for i 2011. I tillegg har hun fått prisen Best Interior 2011.

Under sitt prosjekt for Norefjell samarbeidet hun med grafiker Gina Rose. Da valgte de en litt rocket stil med vintage.

—Det er et vinterhotell og den stilen kler Norefjell. Vi brukte mye inspirasjon fra dyrene, portretterte de grafisk på alt fra lampeskjermer til stolrygger. Og i et eget ”Norefjell mønster” etter idé fra Mariusgenseren brukte vi mye sort og hvitt. Vi vurderte å ha et eget duftlys også, men det var å trekke det litt langt.

Det er nemlig ikke alltid så viktig å følge ideene fullt ut. Det viktige er at konseptet fungerer som et klart tankekart å gå etter.

—Vi produserte alle møbler selv. Det tok to år. Dette var et stort prosjekt, vanligvis tar en jobb fra noen måneder til ett år, sier hun.

I følge Apeland Bergh har man alt å tjene på å hyre inn en interiørarkitekt. Og da bør en trekke inn fagpersonen tidlig som en del av planleggingsfasen. Altfor ofte opplever interiørarkitekter å bli kastet inn mot slutten.

—Bygger man et bygg bør interiørarkitekten være med fra starten. En interiørarkitekt vil ha meninger om all innvendig arkitektur, alt som skal inn i veggen, materialer og høyder. Det er langt ifra bare møbler, understreker hun.

I Norge har konsepter i innredningen til hoteller til nå vært lite brukt. Interiørarkitekten tror likevel at det er noe på frammarsj her i landet.

—Det skjer mye ute i verden, og kan komme mer hit. I utlandet er de nok mer oppmerksomme på at denne type konsepter kan gi økt verdi for overnattingssteder. Gjester får nye opplevelser, det er ikke lenger bare snakk om et hotell. Bloggere fanger dette opp med én gang, og en får omtale.

Det visuelle gir energi

Selv om funksjonen ligger der kan en tenke annerledes rundt et konsept.

—Med en tydelig stil vil en kunne skille seg ut blant konkurrenter, og da med et positivt fortegn. Man kan friste gjestene til å bruke hotellet. For de ansatte blir arbeidsplassen noe å være stolt over. Hotellansatte ved konsepthoteller får gjerne mye skryt og positive tilbakemeldinger, smiler hun.

Å ha det fint rundt seg blir dessuten på samme måten som hjemme.

—Det gir positiv energi. At man trives. Alt av det visuelle påvirker trivsel for gjester og ansatte. Funksjon, stil og komfort bør være forenlig. Punkt én for gjesten er likevel komfort. En skal sove godt. Men denne komforten henger igjen sammen med stil og funksjon. Lyssetting, fargevalg, mønster, at sengetøyet dufter godt er komfort det også. Lukt og syn kommer i tillegg til det man føler. Man spiser med øynene, forklarer hun.

—Hva med fargevalg?

—Da må vi igjen tilbake til konseptet. Vi henger farge på det. Her vil beliggenheten spille inn, er hotellet ved en storby, hav eller fjell? Ved et fjellhotell vil vinterfarger være et mer naturlig valg mens hotell ved hav har mer sommer. Vi følger ikke fargeteorier. Alle vet at oransje blir oppjagende for et hotell, sier hun.

Vil gå foran

Når Apeland Bergh skal bestemme en ny stil for et hotell, går hun i tenkeboksen.

—En må være faglig oppdatert. Kjenne til hvilke hoteller som finnes, hva slags type sted det er, og analysere kundegruppen. En legger seg på et nivå kundegruppen vil ligge på. Er det et kult og rimelig byhotell der ungdom vil trives? Eller et eksklusivt, romantisk sted ved sjøen der par vil tilbringe tid sammen? Da kan man gå for et mer kostbart materialvalg.

Når en tenker på ordet ”stil” kan en fort tenke på markante stilarter. Men mener interiørarkitekten at norske hoteller skal være vågale i sine stilvalg?

—En må ikke undervurdere gjesten. Det er dumt å legge seg under gjestens nivå. Med det så mener jeg at man skal strekke seg i å skape noe uventet. Samtidig må funksjon og komfort ligge i det. Jeg er forsiktig med å si hva som er ”in”. Jeg vil heller forsøke å gå foran. Det er viktig å ta pulsen på markedet. Føle på hva folk vil ha. Instinktet mitt sier at dagens hotellgjester ikke vil ha en så striglet stil som på 90-tallet, men heller litt røffere og vintage. Selv om en gjennomfører et konsept som varer, kan man gjøre vitaliserende endringer. Da tenker jeg på styling, lukt og tekstiler. Få detaljer kan man bytte ut, som blomster og en ny duk, samtidig som at man bevarer helheten.

I sin konseptforståelse tenker Apeland Bergh helt på detaljnivå. Hver minste detalj teller.

—Til og med musikk, lukt og mat. Det er en del hoteller i verden som er gode på dette i dag. Som La Mamounia i Marrakech, Gramercy Park Hotel i New York og en del hoteller i Asia. Det er dyrt å drive hotell i Norge. Som del av konsepter bør alt stå på riktig sted og følges opp. Stil handler om varighet. Vedlikehold er en stor utfordring i Norge. At et lys står på samme peishyllen som sist man besøkte hotellet gir gjesten det lille ekstra som gjør at de føler seg hjemme. Når man får opplevelser, og det er ekte. Så føles det som å komme hjem, avslutter hun.

Main Image:

Thumbnail Image: