Nostalgisk snert

Ut over gårdsplassen lyder tidsriktig jazz og ragtime, en blid serveringsdame med hvitt stivet forkle over sort fotsid kjole skjenker nytrukket kokekaffe. Inne i den gamle skysstasjonen er det peneste serviset satt frem, og kaker av den engere sorten samt deilig håndlaget sjokolade venter fortrøstningsfullt på dagens gjester. For om Paulsens Hotell rent interiørmessig har gjenoppstått som en frydefull kopi av tidligere tiders storhet, er det i 2011 åpent mellom rutebilkafeen og hotellet. Ikke minst er de tradisjonelle hotellklassene blitt betydelig omkalfatret siden hotellets førna glansdager hvor engelske lakselordene satte standarden. Den gang var det viktigste å holde tette skott mellom allmue og borgerskap.

Service som bestilt

– I grunnen får vel gjestene som nå bestiller selskap på første klasse ”dårligst” service, flirer halvparten av driverduoen, Bent Sandvand. Han og makker Jimmi Neiiendam tar gjestene ” tilbagers omkring hundrede aar i tid.” heri inngår for eksempel ”at tage opvasken i sinkbaljen. Da vi driver Hotellet som enlige ungkare saa er vi mægedt taknæmlig for litt hjælp i huset, vi har derfor paa forhaand udpeged en stuepige eller stallgut for at hjælpe os med de daglige gjøremaal der haver let for at hobe sig opp paa vort etablisement. Vi tenker saa som kværning af kaffe, pudsning af sølvtøi samt tømning af nattpotte for at nævne noget.” Særlig sistnevnte syssel har avstedkommet mye løye blir vi fortalt. Sandvand og Neiiendam bruker for øvrig kunstnernavnene Simon & Godtfred når gjestene tas med på etablissementets elleville tidsreise.

– Vi har brukt veldig mye tid på å finne de rette ansatte, sier Sandvand, for her nytter det ikke med vanlig høflig hotellkompetanse. Det må en viss porsjon uhøytidlighet, en stor porsjon teater og en gedigen porsjon humor til. Her lekes ikke hotell, innlevelsen skal være fullkommen.

Driftig dame

Opprinnelig bestod Paulsens Hotell av to hus, bygget av brødrene Torje og Hans i 1893-94. Torje giftet seg med tjenestepiken Malla. Hennes datter Nancy, for øvrig med et ettermæle som en fremragende kokke, overtok driften av gjestgiveriet og rutebilkafeen sammen med sin mann Olav i 1901. Han døde tidlig og Nancy satt tilbake med ansvaret for 8 barn. Den driftige damen ville bygge om fra gjestgiveri til hotell, for å tilby prober overnatting og servering for lakselorder og annet fintfolk. Som en kuriositet har hotellet fremdeles de gamle jernsengene aristokratene fra de Britiske øyer fikk fraktet over, norske tresenger var ikke bra nok for lordene. Hotellet hadde 12 rom, ett fikk til og med badekar. For øvrig det aller første i Lyngdal.

Original innredning

– Heldigvis for oss var all den opprinnelige innredningen intakt, sier Sandvand. Det betyr at det er original maling på vegger og at bord og stoler i kafédelen er de samme som i Nancys velmaktsdager. I den delen av bygget som huset det gamle hotellet ligger finstuer, røkesalong og spisestuer på rekke og rad. Biedermeier sofaer, håndbroderte puter, et svartlakkert piano med messinglysestaker i front og familiebilder i sort/hvitt oppå, blondegardiner, potteplanter i vinduskarmen og nystrøkne duker preger det nostalgiske interiøret. I andre etasje er det ti soverom, også disse i samme stil. På rommene ligger også de originale biblene med ”Paulsens Hotell” trykket i gull på omslaget. Over sengene henger nattskjorter og jommen fant vi ikke den før omtalte nattpotten på ett av rommene.

Grundig tilbakeført

Før entusiastene kunne åpne for gjester, måtte det til en omfattende ryddejobb. Det meste av inventar og husgeråd opp gjennom tidene var tatt vare på og befant seg i hotellet. Det sier seg selv at det var mye å rydde opp i fra vel 100 års drift. Heldigvis har duoen hatt flust med dugnadshjelp. Blant alskens remedier dukket det for eksempel opp et servise fra krigens dager.

– Dette er nesten litt uhyggelig, sier Neiiendam og viser frem et serveringsfat med det 3. rikets stempel. Hotellet ble overtatt av tyske offiserer under krigen og fungerte som sambandsstasjon.

Og på veggene henger gulnede bilder av Nancy og Olav og vitner om en lang hotellhistorie.

– Det vanskeligste i prosessen med å bygge om hotellet, var sprinkleranlegget, forklarer Sandvand. Nye installasjoner i et gammelt hus skal helst ikke synes, og det bød på visse utfordringer. Dessuten var det ikke mulig etter dagens intrikate bygningsregler å benytte alle 12 rommene.

Kundetilfredshet

”Dette er et hotell som oser sjarm og har en unik atmosfære som setter oss 100 år tilbake i tid. Vi skulle være her i to netter, men ble fire... det sier vel alt om hvor godt vi trivdes, ” Kan vi lese på hotellets Facebookside. Der oppdateres jevnlig dagens meny, som både innholdsmessig og lingvistisk er tro mot hotellets gamle stil. Hør bare; Paulsens glade lacks der er graved lakcs med majonese paa loff eller hjemmebaged rugbrød. Fru Paulsens steged kyllingbryst med godt smør. Røged torsk med stuede gullerødde samt æggsmør.

Neiiendam har bakgrunn fra de danske kroer og det kommer til syne i menyen hvor det fristes med ”Danske frikadelle med ærtestuvning samt saus og potete...ser vi dig fru Løland?” Gammeldags hjemmelaget hyllebærsaft står også på menyen. Og det har blitt en real bestselger.

Main Image:

Thumbnail Image: