Hva er det med Solvold?

Odd Ivar Solvold (42) er en lykkelig kombinasjon av flere egenskaper. Han er empatisk motivasjonsbygger, pedagogisk sterk og kokkefaglig uangripelig. Han har hjulpet Charles Tjessem og Geir Skeie fram til Bocuse-seire, og er i ferd med å bringe Ørjan Johannessen til samme høyde. For Solvolds glade gutter går solen aldri ned, ser det ut til.

AMBISIØSE ANSATTE

Odd Ivar Solvold har til gode å selv gå helt til topps i Bocuse d´Or; det ble med tredjeplass i 1997. Men han er likevel Norges mestvinnende kokk. Han har tatt sølv og gull i Chaîne des Rotisseurs, mesterskapet for unge kokker i Nice, og er norgesmester i kokkekunst tre ganger. Han ble Norges beste fiskekokk i 1992 og årets kjøkkensjef 1995.

Resultatene under eget navn er dermed imponerende nok, men det er likevel som coach par excellence han blir stående i historien.

– Hvorfor er det slik, Solvold?

– Jeg oppfattes sikkert som en særing med klare meninger. Samtidig er jeg ydmyk nok til å se at hver dag er en ny dag, og misliker sterkt kokker som blir vektløse og svever til værs etter gode prestasjoner. Den gode mentor finner balansen mellom oppmuntring og realitetsorientering.

– På et tidspunkt ble jeg mer interessert i å løfte fram de som jobber hos meg. Ikke nødvendigvis at de vinner VM alle sammen, men at de gjør det skarpt nok til å skape tillit. Jeg har vært velsignet med ambisiøse ansatte, og jeg har trivdes som mentor.

– Det begynte faktisk allerede med Beathe Hals i 1998, og fortsatt er hun eneste jente med norgesmesterskap. Siden gikk det slag i slag.

– Er du skuffet over at du selv «bare» har en Bocuse-bronse?

– Ja, litt, selv om det ikke er noen grunn til det. En måned før konkurransen i 1997 startet jeg restauranten i Sandefjord, og jeg var fersk og lykkelig far. Ikke de beste forutsetningene for knallsterke forberedelser med andre ord.

COACHTRIKSET

Vi sitter i restauranten hans, SMAK, i Sandefjord en rolig formiddagstime. Han startet virksomheten i den store stil i 2002 med klare anslag av fine dining og omfangsrike menyer. Men hvalbyen ble for liten for den store gourmetrestauranten, og Solvold trakk seg ut i 2009. Allerede året etter bar det tilbake igjen i samme sobre lokaler, da med en mer uformell utgave og enklere meny.

Coachingen har alltid vært en suksess. Nå går det i tillegg adskillig bedre med restauranten.

– Vil du fortelle oss hva som er coachtrikset?

– Bortsett fra ekstrem dyktighet og talent hos den som vil vinne, er jeg helt avhengig av tett kontakt, god kjemi og hundreprosentlig tillit. Det oppnås ikke bare ved å møtes av og til. Man må jobbe sammen, og kjenne hverandre på godt og vondt.

– Slik som med Charles, Geir og Ørjan her i Sandefjord…

– Ja, nettopp. Den måten å jobbe på er en forutsetning.

PSYKE OG TEKNIKK

For Solvold betyr ikke kandidatens mentale egenskaper like mye som de kokkefaglige, nei, de er langt mer utslagsgivende enn noen skulle tro.

– Det er fullt mulig å finne en assistent med alle nødvendige egenskaper for å sette sammen finurlig mat. Du kan spørre både Charles, Geir og Ørjan, og du vil antagelig få høre at assistentene deres bidro med mest teknisk ekspertise.

– Og hva er igjen til hovedpersonene?

– Det er ledelsen, drivkraften og stayer-evnen, som skal føre fram til den ypperste smaken. Sånn må et lag være, man må utfylle hverandre.

– Din rolle, konkret?

– Jeg er faglig og mental rettleder, smaksdommer og sponsorarbeider. Sånn omtrent.

– Hva sier du til de som fortsatt mener det hele bare er jåleri?

– At konkurransen er en fantastisk markedsføring av faget vårt.Bocuse d´Or er synlig i mer enn hundre land. Ikke mange idretter kan si det om seg selv.

LITE GLAMOUR

– Alt fokuset, all viraken betyr mye for rekrutteringen, tror Solvold. Men nettopp der, i sirkuset, mener han vi også finner baksiden av medaljen. Flere blir rekruttert på feil grunnlag, mistenker han.

– Faget vårt er tøft håndverk, som krever mye i alle retninger. Det er lite glamour her, overraskende nok for en del.

– Dessuten er det selvsagt ikke slik at verdensmesteren i kokekunst er verdens beste kokk. Han eller hun vant et mesterskap, der og da. Verre eller bedre er det ikke. Man kan ikke bedømme resultatet i en matkonkurranse slik en tidtaker i en hundremeter kan.

BESTEMORS MAT

– For meg er det den rene, herlige smaken som skaper gode minner. Jeg husker ikke noe særlig av kreative kreasjoner på tallerkenen, men desto mer av en himmelsk smak, og ærligheten som ligger i den.

– Og likevel, i verdensmesterskapet er det nettopp presentasjonen mye handler om?

– Ja, det er et paradoks, ikke sant? Men jeg tror det er her vi finner mye av årsaken til den norske suksessen; vi har aldri latt presentasjonen gå på bekostning av smak.

Vi må tilbake til barndommen for å finne årsaker til så mangt, også i Solvolds tilfelle. Og ganske riktig, der midt i oppveksten finner vi en bestemor i Ulefoss, hvor han tilbragte mange somre.

– Jeg vimset rundt på kjøkkenet da bestemor lagde sine aller beste retter. Smakene hun manet fram er grunnsteinen i min egen matfilosofi, og er tuftet på det opprinnelige, og det som lever og gror nærmest oss.

– Bestemors mat var så enkle, men med massevis av smak. Det var så tilbakestilt og deilig. Noe ekte, rett og slett.

Hva spiser Solvold aller helst selv? Noe enkelt, selvfølgelig, og særlig nå som det stunder mot sommer. For eksempel et stykke grillet laks med asparges. Vestfold er jo tross alt aspargeskongens rike.

Dette, sammen med en lett smørsaus og et dryss av ville urter, tror Solvold gir selv den mest blaserte restaurantgjenger det rette glimt i øyet. 

Main Image:

Thumbnail Image: