Boksene ved juvet

I forbindelse med Statens vegvesens prosjekt Nasjonal Turistveg har Jensen &, Skodvin Arkitektkontor as tegnet en utkikksplass som lar publikum oppleve Gudbrandsjuvet i Valldal på en helt ny måte. I sammenheng med opprustingen av turistveien – rv.63 mellom Gudvangen og Trollstigen - ble lokalbefolkningen utfordret til å tenke gjennom hva slags næringslivssatsinger som kan settes igang i kjølvannet av dette.

Hytteeier og tidligere lærer og eiendomsutvikler Knut Slinning deltok i et diskusjonsforum som tok for seg problemstillingen, og arkitektene bak anlegget ved Gudbrandsjuvet hadde noen konkrete innspill.

– Det var de som kom med idéen om et landskapshotell, forteller Slinning. I samme periode ble han spurt om han ville kjøpe gården Burtigard, som fra gammelt av var en av de største gårdene i Norddal kommune.

– Og da var det gjort, sier han.

I juni neste år er det klart for åpning av Juvet Landskapshotell, men mange – så vel presse som andre nysgjerrige – har allerede tatt turen innom tunet for å se på hva som er under utvikling. For dette er på ingen måte snakk om noen vanlig hotellutbygging. Tvert i mot – her er det den fantastiske naturen som er hovedattraksjonen og naturen som legger premissene. Resultatet er en knippe ”bokser” som står på stylter ute i terrenget – oppført med minimale inngrep i omgivelsene. Noe av tanken er at det skal føles som om man sitter i en gapahuk, der hele glassvegger bringer naturen rett inn. Rommene er hovedsakelig bygget av tre, med massive vegger og isolasjon i gulv og tak. Gulvvarme i de teppekledte gulvene sørger for en behagelig temperatur også vinterstid. Interiøret er mørkt, og gir utsikten en ekstra dimensjon. Samtidig er hyttene, som er bygget ut fra samme løsning men med ulike former, plassert slik at man ikke blir sjenert av innsyn gjennom de store vinduene. De inneholder et oppholdsrom med behagelige lenestoler hvor man kan sitte som inne i et kamerahus og nyte naturen utenfor, en sovealkove og et lite bad. I sterk kontrast til det mørke treverket er badene malt i knallgult, og alt oser til tross for sin enkelhet av moderne, gjennomført design, luksus og solid håndverk.

I tillegg til disse syv rommene er det overnattingsmuligheter i det gamle våningshuset som har vært gjennom en omfattende rehabilitering. Dette er imidlertid gjennomført i gammel stil – her er historien i veggene bevart. Man måtte imidlertid skrelle alt helt ned, men mesteparten av de gamle tømmerveggene er beholdt selv om noe måtte byttes ut.

– Mange ville nok bare ha revet våningshuset, innrømmer Slinning.

Også låvebygget er ominnredet med kjøkken, spisesal, møtefasiliteter og en stor festsal i overetasjen. I tillegg er det laget til en overbygget terrasse og et eget rom hvor man kan gå inn og varme seg rundt bålet uten å måtte ta av seg støvler og vått tøy først.

Men det er ikke bare de spesielle hotellrommene som skiller dette steder fra andre norske hoteller, og det er heller ikke meningen at forbireisende skal kunne leie seg inn for en natt. Med i pakken hører nemlig et skreddersydd konsept rettet så vel mot norske som utenlandske gjester. Inspirasjonen er hentet fra de eksklusive safariturene i Afrika, og målgruppen er voksne, betalingsvillige mennesker. Planen er ifølge Slinning å tilby fem eksotiske opplevelser – en hver dag – i løpet av oppholdet fra søndag til fredag. Gjestene skal få oppleve både natur, kultur og historie, og hotelleieren nevner ting som rafting, ski på Stryn Sommerskisenter og utflukt til en fraflyttet fjellgård.

I helgene vil det være mulig å leie stedet til arrangementer som bryllup og slektsstevner. Hotellgründeren er opptatt av å ta vare på og videreformidle lokal historie og kultur, og håper at satsingen i Valldal kan bidra til en økt bevissthet blant de som bor der, samt at folk fra byene også skal skjønne betydningen av å beholde bosetningen ute i distriktene.

Egen boks:

”Tida er annleis i Burtigarden no. I staden for å ta oss av dyr og produsere mat, skal vi ta oss av menneske og vise gjestfridom. Inst inne dreier reiseliv seg om å ta seg av folk på skikkeleg vis, slik at dei reiser vidare med gode kjensler – kjensla av å ha fått ein smakebit av det gamle, av det nye, og av det som finst i Valldal her og no.”

Knut Slinning i brosjyren ”Ei norsk oppleving”

 ,