Måtelige prognoser

Det er nemlig mye som er galt, selv om alt ikke er selvforskyldt. Europas pågående økonomiske krise er en betydelig markedsbrems, det samme er det norske prisnivået. Og her hjelper det heller ikke at kronekursen er sterk. Verken i forhold til utenlandsturistene som finner Norge altfor dyrt eller hjemmemarkedet som får mye mer for Norske kroner brukt på feriereiser i utlandet. I tillegg vil nordmenn som ferierer i Norge heller ikke legge igjen de helt store beløpene i hotell- eller restaurantbesøk, innkvartering skjer gjerne privat, bevertning det samme. Trenden ser ut til å være at nordmenn har færre ferie- og fritidsreiser i Norge enn før. Og selv om en andel på 56 prosent norske feriereiser faktisk er i hjemlandet, legges bare 25 prosent av feriebudsjettet igjen her hjemme. På den annen side er det registrert en liten vekst i norske gjestedøgn i år, mens utenlandske gjestedøgn synker.

Forskjellige ønsker
Innovasjon Norge har også spurt hva turister vil oppleve i Norge. To områder utpeker seg; Slappe av og Natur. Ikke overraskende vil nordmenn slappe av, mens utlendingene vil delta i aktiviteter eller gå på sightseeing. Teater, trene på treningssentre, fornøyelsesparker og sport var alle opplevelser som kom svært langt ned på listen over ønskede aktiviteter på ferie i Norge. Shopping, lokal mat, restaurantbesøk og fjordene er eksempler på aktiviteter som scorer relativt høyt på listen over turistenes ønsker for en norgesferie. Norge figurerer ikke på listen over verdens mest populære reisemål. Der er det Frankrike og USA som innehar de to øverste plassene. Et annet svært interessant trekk er at Kina ekspanderer eksplosivt i ferieforbruk. Tyskland og USA kommer på de påfølgende plassene – ti prosent under. Russland har også en bratt voksende forbrukskurve, men ligger fremdeles langt under de tre på topp. 

De fleste venter stagnasjon
Blant 153 representanter fra reiselivsnæringen i inn- og utland er det 36 prosent som venter et bedre resultat enn i fjor sommer, mens 44 prosent venter et uendret resultat. 20 prosent venter en nedgang sammenlignet med sommeren 2012.
I tillegg er heller ikke prognosene fra Norges to største utenlandsmarkeder, Tyskland og Nederland av de beste. I Tyskland tror 54 prosent av de spurte at årets sommersesong blir verre enn i fjor. Blant nederlenderne forventer 50 prosent at sommeren blir dårligere enn i fjor. Ut fra disse tallene spår Innovasjon Norge en omsetningssvikt for norsk reiselivsnæring.
– Vi har grunn til å tro at den negative trenden fortsetter, sier Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge (IN).
Selv om en omsetningssvikt på noen få prosent kan virke harmløs, er det store tapssummer det kan dreie seg om. Synker omsetningen med 5 prosent i markedet Tyske og Nederlandske turister vil dette utgjøre 225 millioner, synker omsetningen med 10 prosent dreier det seg om 450 millioner i tap. Akkumulert 2011 til 2013 opererer IN med et tap i størrelsesorden 1,4 milliarder Kroner. 

Hva kan gjøres?
Det er parametre i reiselivsnæringen som ikke lar seg påvirke, slik som eurokrise og høy kronekurs. Det norske reiselivsbedrifter derimot kan gjøre noe med, sammenfatter Tuftin i sju punkter.
– Vi må skjerpe servicenivået, spisestedene våre og aktiviteter og opplevelser slik at gjestetilfredsheten øker, sier han. 
– Det betyr at vi må gå fra service til vertskap, er hans råd. 
Norsk mat er også et satsningsfelt, både i form av samarbeid mellom bondelag, Landbruks- og matdepartementet, Hanen og Innovasjon Norge. Norwegian Foodprints, lokale råvarer, regional tilknytning og historiefortelling er viktige kriterier for å lykkes.
Innen cruise bør det også være utviklingsmuligheter. 
– I 2013 vil så mange som en million cruisegjester gå i land, noe som i så fall er ny norsk rekord. De fleste går i land på småsteder, da må destinasjonene kjenne sin besøkelsestid, sier han og legger til at IN kan hjelpe på flere områder.
– Vi må bygge opplevelser, ikke senger, mener han. Det naturbaserte reiselivet har et stort kommersielt utviklingspotensiale. 
– Få folk til å skrike!, sier han og peker på INs eget Skrik-prosjekt. Til nå er filmen vist 1,2 millioner ganger  i 165 land over hele verden. Resultatet så langt er 1481 "skrik" fra hele verden. 
– Vi må spisse og intensivere markedsinnsatsen i ferie- og friidsmarkedet, samt satse mer i mindre konjunkturutsatte segmenter som kongresser, arrangementer, tema og cruise, avslutter Tuftin.

Main Image:

Thumbnail Image: