Farvel til glødelampen, men hva er alternativene?

Det er installert 3,5 milliarder glødepærer i EU og med utfasningen venter EU kommisjonen en reduksjon i elforbruket til belysning på 30 %.

- Heldigvis har lyskildeprodusentene 2-3 år på å finne alternativer til glødepærene, som kan levere den beste lyskvaliteten, men vi er svært engstelige for hva som blir tilgjengelig av alternative løsninger. Her kan vi risikere å få et utbud av mengder av produkter som verken har god lyskvalitet eller har reell energisparing slik myndighetene forutsetter, sier administrerende direktør Petter N. Haug i Lyskultur. - Vi vet også at svært mange av dagens alternative løsninger er rene miljøbomber som definitivt ikke bidrar positivt for miljøet, fortsetter Haug. Her vil Lyskultur at norske myndigheter er med på igangsetting av kvalitetstester av lyskilder.

- Det er et problem at man faser ut den mest brukte lyskilden, før det finnes tilstrekkelig med gode alternativer. Ennå er lysdiodene langt fra kvalitetsmessig å kunne matche glødepærene, sier Petter N. Haug.

Lyskultur er sterkt involvert i ulike energisparetiltak knyttet til lys, blant annet utfasing av glødelampen. Men organisasjonen hadde håpet på at i det nye EU direktivet ville man vente med å utfase glødepærene til det finnes tilstrekkelig med alternativer på markedet fra flere forskjellige produsenter enn det som er tilfelle i dag.

Godt for miljøet
Den naturlige årsaken til ønsket om å utfase glødepæren er at den er den mest ineffektive lyskilden vi har. Til gjengjeld er den billig i innkjøp, lett å skifte ut, og har optimal lyskvalitet. Med bakgrunn våre lysforhold her i nord er Lyskultur svært opptatt av at vi fortsatt setter krav til lyskvalitet. Mange steder kan man benytte lysrør og sparepærer, men det finnes også steder hvor dagens erstatningsprodukter ikke egner seg, blant annet med bakgrunn i dårlig evne til å gjengi farger. En annen utfordring er å skaffe til veie produkter som fullt ut kan benyttes med dagens styringssystemer, som for eksempel lysdimmere. Produsentene har nå fått enorme utfordringer med å skape godt lys og fleksible løsninger ved hjelp av energieffektive lyskilder.

Lysdiodene er på vei
Bruk av lysdioder til belysning har vært underveis i 4-5 år. I den perioden har de utviklet seg kraftig, men de er ennå ikke helt klar til bruk overalt i boliger eller næringsbygg. Det finnes allerede mange lysdiodeprodukter på markedet, som direkte kan erstatte både gløde- og halogenpærer, men det anbefales at man er forsiktig og ser grundig etter hvordan de lyser før man foretar større investeringer i LED. Der finnes gode produkter på markedet, men i den billige enden har de fortsatt for dårlige fargeegenskaper til at de kan anvendes i boliger og næringsbygg. En annen og svært viktig utfordring er å skape lysdioder som er tilstrekkelig energieffektive slik at de blir en reell erstatning, og bidrar til å nå myndighetenes mål om energisparing og sparte CO₂ utslipp.

Det er heller ikke i alle lamper hvor man kan bruke LED, på grunn av varmeforholdene. Lysdioder er følsomme overfor varme. Hvis varmen ikke kan ledes vekk, reduseres levetiden drastisk, og da forsvinner en del av miljøgevinsten.

I forbindelse med det enorme energisparepotensialet som er knyttet til bruk av belysning i boliger og i næringsbygg, har Lyskultur foreslått overfor regjeringen å utarbeide en Nasjonal Handlingsplan for Lys. - Nå må vi komme i gang med denne planen slik at vi er i stand til å håndtere utfasing av glødelampen her i Norge slik man har vedtatt i EU. Vi skal få ned energibruken og spare enorme mengder CO₂. Da må være bevisste i forhold til hva vi får som erstatning for glødelampen, sier Petter N. Haug i Lyskultur.