Vanligvis må man lirke for å få fylt lasteskuffen med sprendstein, men med Volvo L250G er det bare å gå rett på røysa, hevder testfører Katharina Fjeld

Gjensynet med Katharina i kilt

- Hun kommer opp i bruddet med maskinen så snart siste finpuss på kjøreveien lenger nede er ferdig. Da kan du få førsteinntrykket av vår hjullaster Volvo L250G rett fra testføreren, sa Gunnar Netland hos Volvo Maskin.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Som sagt så gjort. Vi kjørte lenger opp i Franzefoss-bruddet på Bonkall nord i Oslo like ved grensen til Nittedal. Etter noen minutter stoppet maskinføreren den nye Volvo L250G ved bilen. Da jeg klatret opp til hytta, så jeg rett inn i et kjent ansikt.

Testføreren var ingen ringere enn Katharina H. Fjeld (25), fortsatt like moteriktig antrukket i anleggskilt som da hun ble fotografert på Vei og Anlegg i 2009, satt "på prent" og etterlyst i Anlegg&Transport med spørsmål om hvem damen i kilt var?

Bladet var knapt ute før den moteriktige kilt-damen ga seg til kjenne. Katharina var elev i avgangsklassen på maskinførerlinjen på Våler videregående skole. Deretter tok hun "lappen" på tung lastebil, jobbet en stund i fjøset på hjemgården og fikk sin første maskinførerjobb i Bonkallbruddet hos Franzefoss i november 2009.

Hjullaster er favorittmaskinen

Hjullaster er Katharinas favorittmaskin, og det spiller liten rolle om oppgaven er finpussing av det omfattende veisystemet i bruddet, lasting av lastebiler med ferdigvare, eller pendling mellom 3-4 paller for opplasting av dumpere med storstein fra nyskutte salver.

- Jeg bruker 95% av tiden i bruddet i hjullasteren, vanligvis en L180D, men er det behov tar jeg gjerne noen timer i gravemaskinen også. Det hender jeg vikarierer for faren min, Geir Fjeld, når han har fri. Jeg tipset han da det ble gravemaskinjobb ledig hos Franzefoss. Nå jobber vi i samme firma og kjører sammen fra Våler til Bonkall, sier Katharina.

For å gjøre familiepaletten komplett kan nevnes at broren, Kenneth Fjeld, i samme sekund passerte oss i bruddet i en Volvo servicebil. Han er ansatt som reparatør hos Volvo Maskin.

Super å laste med

Da Katharina fikk anledning til å prøvekjøre landets første Volvo L250G, var det ikke nei i hennes munn. Etter noen uker bak spakene er hun helfrelst.

- Maskinen er en drøm å kjøre. Selv med flatskuffa er det bare å gyve løs på sprengsteinen. Du slipper å stå og lirke for å få steinen i skuffa. Og da snakker jeg ikke om bruk av steinskuffa hvor alt går som smurt. Spesielt glad er jeg også blitt i senkefunksjonen av skuffa. Med et trykk på en knapp bremses skuffen opp før den slår i bakken. Det er lett å værefører i en maskin når automatikken styrer funksjonene. Da går det unna, og du kan glede deg over forandringene i bruddet fra time til time. I tillegg er hjullasteren meget rask, sier Katharina.

Prøvetiden er på hell og snart skal hun tilbake på en Volvo L180D hjullaster i Bonkall-bruddet.

- Det blir nok noe stusselig og uvant etter tiden i den langt større og kraftigere L250G, men det har gått bra før og gjør nok det igjen, sier hun.

Når vi drister oss til å spørre andre om kilt-damen herjer like mye med hjullasteren i Bonkall-steinen som hennes mer berømte navnesøster, orkanen Katharina, gjorde i Mexico-gulfen for noen år siden, er svaret:

- Vår Katharina "herjer" med nennsom skuffe og rydder godt opp i stedet for å ødelegge.

Bedre skussmål er det vanskelig å få.

Klatrer raskt mellom pallene

- Med hensyn til de mange, lange og bratte bakkene vi har her i bruddet, er det god økonomi å ha en lastemaskin som beveger seg hurtig. Jeg har hatt gleden av noen timer bak rattet i nye Volvo L250G, og den er sprek til å være så stor, sier anleggssjef Morten Aahlin i Bonkall-bruddet.

- Vår Volvo L180E har en gjennomsnittsfart i bakkene på 18/20 km/h, mens nyskapningen L250G gjennomsnittlig går 25 km/h oppover. Selv om den veier 35,5 tonn, er tre tonn tyngre enn L220G og nesten 10 tonn tyngre enn vår L180E, klatrer den raskere. Med lasting på 3-4 pallnivåer er det viktig å ha en maskin som kan forflyttes raskt, slik at ventetiden for kundene bli minst mulig, sier Aahlin.

Satsingsområdet er entreprenørmarkedet. Bonnkall-bruddet produserer mellom 350.000-400.000 tonn ferdigvare i året, det meste i fraksjonene 20-120 mm. I tillegg tas det imot vrakasfalt som knuses og leveres ut igjen til forskjellige anlegg.

- Vi har også tatt imot betongavfall for resirkulering og produksjon av tilslagsmateriale. Nå har vi stoppet mottaket etter å ha møtt stor skepsis fra blant annet offentlige brukere. Selv om vår dokumentasjon er god, reises det tvil om kvaliteten. Vi kan ikke produsere varer vi ikke får solgt, sier han.

Bonkall leier også ut plass til Veidekke for mottak av trevirke, men avtalen er satt opp grunn av manglende plass. Steinprodusenten trenger selv mer av steinkvaliteten i denne delen av bruddet.

Selskapet har 12 ansatte, en radikal endring fra 60-70-årene da det sto 34 navn på lønningslisten. Driften er lagt om, blant annet ved å benytte underentreprenører og utnytte de nye mulighetene moderne maskiner og utstyr gir. Boring og sprengning er blant annet satt bort til Kjell Foss AS.

Den andre store endringen anleggssjef Aahlin opplever, er kravene til informasjon og miljø. Årlig arrangeres nabomøter for å orientere om fremdrift, planer og for å få tilbakespill fra de som bor i området. Det er lagt inn faste rutiner for varsling på telefon eller SMS før sprengning.

- En god dialog med naboene er helt avgjørende for den type drift vi representerer, sier anleggssjefen.

 

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS