Et hotell som gjør en forskjell

Siem Reap med sine 90.000 innbyggere og tempelparken Angkor Wat svelger nå årlig unna 2 millioner turister via sine 111 hotell og over 400 gjestehus. Soria Morias norske hotelldirektør Kristin Holdø Hansen gjør mer enn bare å tilby frokost og en seng.

De tre toppene i logoen symboliserer norske fjell og Angkor Wats berømte tårn. I tillegg betyr Soria på sanskrit solen. På den måten betyr Soria Moria både noe på khmer og norsk.

– Soria Moria åpnet i 2007. Belegget i høysesongen har vært på nesten 90 prosent, og i snitt 50 prosent resten av året. Etter ett års drift går vi faktisk med overskudd. Det er vi svært fornøyd med. God omtale i Lonely Planet og på nettstedet Trip Advisor skaffer oss også nye gjester, sier Hansen.

Hun er bare 29 år, men har alltid hatt et aktivt hode innen bransjen. Hun ble tidlig resepsjonslærling på Hotell Atlantic i hjembyen Sandefjord. Senere ble det studier og jobb både i Norge og Australia, med bachelor i turisme og hotell-ledelse samt en master i business på cv-en. Til Kambodsja kom hun første gang i 1999, og her drev hun hostellet Earthwalkers i Siem Reap i fire år, fra 2002.

– I 2006 begynte Soria Moria-planleggingen, og byvalget falt på Siem Reap. Her følte jeg meg hjemme, hadde kontakter og kjente lover og regler, sier Kristin Holdø Hansen fra stolen i den lille luftige hotellrestauranten, og ber en av sine ansatte om en kopp kaffe. Selv gjør hun det meste på hotellet, fra regnskap via resepsjonsarbeid til opplæring.

For utlendinger som ønsker å starte hotelldrift i landet, er det mye å passe på. Ønsker du for eksempel å kjøpe en tomt, trengs en partner fra Kambodsja, som må eie 51 prosent. Hansen og samboer Ken Oishi fant derfor et sentralt sted å leie, og så begynte forhandlingene.

Det er tre romtyper på Soria Moria, men både standard, superior og deluxe-værelsene har badekar, badekåpe, blomster på rommet, gratis vann og internett i tillegg til hygieneprodukter.

– I Kambodsja er det ikke standardkontrakter, og det er ikke alltid like klart hvem som har ansvaret for hva. Normalt betaler du også depositum for tre år på en tiårs-leietid, vi slapp med ett år og betalte 66.000 dollar. Det hjalp nok litt at jeg snakket khmer. Etter to måneder var alle lisenser fra business til skiltopphenging hentet inn, sier Kristin Holdø Hansen.

Veggene utvendig ble så hvite, det ble bar og jacuzzi på toppen i femte etasje og til slutt fikk alle 38 rom en overhaling. De valge å profilere seg som et boutique-hotell, med personlig oppfølging i fokus. De ansatte skal huske navnet ditt, det har vi selv opplevd og noen snakker også litt norsk. “Ikke noe problem” er en favoritt! Hansen var ikke interessert i store gruppeturer og Star Tour-vimpel på utsiden. Små, uavhengige reisebyrå og individuelle reisende er målgruppen, og markedsføringen tas via kontakter i bransjen.

Hotellet har også en klar sosial profil. Hansen tror på å støtte lokalsamfunnet direkte. Hun kjøper silkeputer og uniformer fra en silkefarm som driver yrkestrening, tremøbler fra et lignende prosjekt og det samme med hodeskulpturene som pryder gjeste- og oppholdsrom.

– Alt vi har, er laget av lokale bedrifter og jeg hjelper også noen av disse med markedsføring slik at andre hoteller kan kjøpe for eksempel silkeputer. Overskuddet fra tiltakene går rett til et barnehjem. Barnehjemmet på sin side engasjeres ukentlig på hotellet med tradisjonell dans og gjestene kan gi donasjoner. Vi gir også lærlingeplasser til de eldste fra barnehjemmet. Gjester som kommer til et u-land setter pris på at vi gjør noe for lokalsamfunnet, og at de selv kan bidra. Bedriftene vi handler fra er fornøyde, og de ansatte er stolte over å hjelpe sine egne og sin egen jobb. Dette er bra for hotellet, og det blir en god sirkel. Hotellet har ett arrangement hver kveld. Mest populært er 1-dollarkvelden hver onsdag, med drikke og tapas på menyen. Kvelden ble startet som et treningsprosjekt for nyansatte i lavsesongen, og ble så et fast tilbud.

Kristin Holdø Hansen har 45 ansatte, og sier en av de gode tingene med khmerene er at de liker å få feil påpekt, slik at de kan lære. Her med Sokha Sam (t.v) og Khuntha Lim.

Lokale ansettelser er også en stor hjelp til Siem Reaps befolkning, der bare fem prosent jobber innen turisme. Byen har bare to kortvarige hotellfagutdannelser, og opplæring fra erfarne utlendinger er uvurderlig. Kristin Holdø Hansen sier at det er hardt arbeid. Serviceopplæringen en daglig prosess, og alt fra hvordan glass skal poleres til betydningen av at mat skal serveres likt, blir innprentet.

– Vi overtok det gamle hotellets ansatte. Å endre vaner var ikke lett. Særlig kjøkkenet var en utfordring. Vi måtte ha et hygienekurs der vi forklarte at det ikke var greit å sitte på gulvet og kuttet maten, ikke engang til seg selv. Khmerer har heller ikke noe forhold til service. Men de er hjertelige av natur, så det er ikke vanskelig å lære opp og de er stolte av jobben sin. De liker også at feil blir påpekt, i motsetning til mange norske hotellansatte. Det mest utfordrende er likevel at du i Asia ikke skal si “Det forstår jeg ikke”. Det tar tid å forklare at gjestene ikke blir sinte hvis de ansatte ikke forstår. Mest nyttig var det da hele staben på 45 dro på tur og var turister i eget land. Da merket de seg dårlig renhold, kostbar mat og servitørenes feil, sier Hansen og smiler godt over en tom kaffekopp.

Hun gir også de ansatte gode arbeidsbetingelser, og tjener på det.

– De jobber åttetimers dager, har en fridag i uken, tre ukers betalt ferie, full forsikring og betalt mammapermisjon. Slik unngår jeg høy turnover.

– Hvordan går det med norsk moral å jobbe i et av verdens mest korrupte land?

– Du har den kommisjonsbaserte økonomien, og den virkelige korrupsjonen der du kan betale deg ut av alt. Jeg opplever at politet kommer med regninger, men jeg snakker språket og vet hva som skal betales. Her kan uerfarne gå i feller. Skatten er også spesiell, du betaler salgsskatt på alt. I starten betalte jeg det jeg trodde var rett, men fikk beskjed fra skattemyndighetene at jeg ikke kunne betale så mye, for da ble det feil i forhold til andre hoteller. De kom med egen statsautorisert revisor, som nå tar seg av skatten. For fem år siden ville jeg sagt mer, men nå skjønner jeg systemet og det er på en måte blitt normalt.

Kambodsjas hotellorganisasjon er det ikke mye hjelp fra, hverken når det gjelder prinsippielle saker eller råd, Hansen har selv sittet i styret. Hun er sammen med andre ledere med på en epost-liste og får der meldinger om falske penger som er i omløp og andre løpende problemer. Hun er uansett ikke redd for utfordringer, og ønsker ikke å hvile i sitt ene slott. Men hun vil ikke jobbe med hotell i Norge nå.

– Jeg ønsker å åpne et nytt hotell i Kambodsja, men drømmer også om Myanmar. Må bare vente til det er litt mer stabilt der, sier Kristin Holdø Hansen lengtende i blikket.

 ,