Edle dråper fra Arcus
(Foto: Arcus.)

Edle dråper fra Arcus

Årets Gilde Juleaquavit handler blant annet om kjærlighet til norsk matkultur. Det er også en debut «det lukter svidd av».

For en ukes tid siden åpnet Arcus dørene til sine produksjonslokaler på Gjelleråsen i Nittedal hvor 2018-versjonen av Gilde Juleaquavit ble lansert. Utvalgte skribenter var invitert og fikk en rundtur i deler av Arcus´ gigantiske anlegg.

STORT: Store kvanta, krever stor plass. Foto: Eskil Bjørshol


Blant annet fikk man se krydderrommet med røtter helt tilbake til 1933. Inventaret er bevart i sin opprinnelige form og det var fascinerende å se hvor «lite vitenskapelig» prosessen foregikk den gang, kontra dagens strømlinjeformede produksjon.

Egne bødkere

BØKKER: Én av to heltidsansatte bøkkere hos Arcus. Foto: Eskil Bjørshol.

Et annet høydepunkt var besøket innom bødker-avdelingen. Eller bøkker som det visstnok heter i dag. Ja, for Arcus har selvsagt to egne bøkkere, eller tømmermakere. De har ansvaret for å holde fatene i tilfredsstillende stand. Dårlige fat, dårlige produkter. Så enkelt (eventuelt vanskelig) er det faktisk.

Da de fremmøtte hadde bygget opp tilstrekkelig kompetanse om produktene, var det endelig duket for kveldens høydepunkt – nemlig smakingen.

En del av norske tradisjoner

I skjønn forening med de edle dråpene ble en eksklusiv middag tilberedt av stjernekokken og EM-vinner Christian André Pettersen, som ikke er fremmed for å bruke akevitt hverken i eller til maten.

Christian André Pettersen er Norges håp i neste års Bocuse d´Or i Lyon, kjent som VM i kokkekunst. I Europafinalen i Torino i juni knuste han all motstand og vant med tidenes differanse ned til neste nasjon. I disse dager går han på ny inn i konkurranseboblen, hvor han skal forberede seg optimalt til januar. Han hadde likevel tid til en tur innom lanseringen, hvor han disket opp en deilig treretters julemeny, som følgesvenn til akevittene.

KOKKESTJERNE: Julematen ble tilberedt av Christian André Pettersen. Foto: Eskil Bjørshol


— Akevitt er en del av vår tradisjon og har en unik evne til å passe norsk tradisjonsmat. Den hører til norsk tradisjonsmat og er en del av våre høytider. Det å kombinere fet mat med krydderne i akevitten er en spennende måte å jobbe på, forteller Pettersen.

Debut

Årets juleaquavit er den 31. i rekken, men det er litt ekstra spenning knyttet til denne utgaven. Det er nemlig den første signert av Master blender Ivan Abrahamsen, etter at legendariske Halvor Hauch ga fra seg stafettpinnen i fjor. Det er imidlertid ingenting å være redd for. Abrahamsen har forvaltet arven på ypperste vis, i den form at «hadde du ikke visst det, så hadde du nok heller ikke kjent det».

MR. BLENDER: Ivan Abrahamsen er ny master blender hos Arcus. Foto: Eskil Bjørshol


Og det er kanskje ikke så rart. Akevitten tilberedes som kjent gjennom den unike solerametoden: Hvert år spares en andel juleakevitt som benyttes som base for neste årgang. På den måten vil Gilde Juleaquavit alltid inneholde dråper fra alle tidligere årganger.

ÅRETS FLASKE: Slik ser årets Gilde Juleaquavit ut.

— Historien til Gilde Juleaquavit er historien om 31 år med kjærlighet til norsk matkultur. Dette er en smaksrik og velkomponert akevitt som egner seg utmerket til tradisjonell julemat. Årets Gilde Juleaquavit har et tydelig innslag av fataromaer som karamell, kaffe, toffee, og mørk sjokolade. Krydderpreg av sitrus, karve og anis, og noter av hetvin med sherry og tørket frukt, sier master blender i Arcus, Ivan Abrahamsen.

Rensende i munnen

Generelt for all norsk akevitt er at den er modnet i minst seks måneder på gamle sherryfat, noe som gjør smaken rundere og mer kompleks, mens alkoholen løser opp fettet og virker rensende i munnen. Et passende fatpreg, en stor andel krydder og rester av sherry fra eikefat gjør at akevitt passer perfekt til tradisjonell norsk julemat, som er kraftig og fet.

Når det gjelder Gilde Juleaquavit er også flaskedesign viktig. Årets design viser samspillet mellom tradisjon og innovasjon, inspirert av den skandinaviske vinteren og tradisjonelle juleforberedelser.

KRYDDER: Krydderhyllene har sett like ut siden 1933. Foto: Eskil Bjørshol
Til toppen