«Best før, ofte god etter»

«Best før, ofte god etter»

Matbransjen er enig om en felles ordlyd for supplerende holdbarhetsmerking.

Forbrukerne står for over 60 prosent av matsvinnet i Norge, og «utgått på dato» er en av hovedårsakene til at vi kaster mat. Supplerende merking gjelder kun for «best før»-merkede matvarer og opplyser om at denne maten ofte kan spises etter utløpsdato. Dette er et tiltak som kan bidra til kunnskapsheving og endret adferd.

Nå har store deler av matbransjen blitt enig om en felles ordlyd ved bruk av supplerende holdbarhetsmerking på «best før»-merkede matvarer, som er et viktig skritt videre i matsvinnkampen. Etter en høringsrunde blant et bredt utvalg bedrifter, var det ordlyden «Best før, ofte god etter» som fikk bredest oppslutning. Q-Meieriene velger imidlertid å fortsette med sin etablerte ordlyd.

Ofte spiselig etter utløpt dato

Målet er at den frivillige tilleggsmerkingen skal signalisere at mat som er merket med «best før» ofte er spiselig etter at datoen er utløpt på en tydelig og enhetlig måte.

For å gi videre veiledning til forbrukerne har matbransjen også besluttet å utvikle ett felles symbol med «Se, lukt, smak», for å oppfordre til å bruke sansene på mat som har gått ut på «best før»-dato. Flere aktører har brukt denne formuleringen på sine produkter en god stund allerede. Dette symbolet kan bedriftene velge å benytte direkte på emballasjen eller på egne nettsider og i sosiale medier eller kampanjer. Generell kunnskapsheving hos forbrukerne er viktig for å skape større trygghet til å stole på egne sanser og avgjørelser når det gjelder matlaging. Her er matbransjen sitt ansvar bevisst og ønsker å bidra til at det kastes mindre mat hjemme på kjøkkenet.

NB: Saken fortsetter under bildet.

SISTE FRIST: Noen matvarer skal fortsatt beholde teksten "Siste forbruksdag". Foto: Eskil Bjørshol.

Vil redusere matsvinn

Matvett sin rolle er å bidra til at matbransjen samarbeider om ulike svinnreduserende tiltak, og har blant annet hatt fokus på optimal holdbarhetsmerking i flere år. Q-Meieriene og NorgesGruppen har, sammen med flere andre aktører, allerede testet ut ulike varianter av tilleggsmerking på utvalgte produkter. Dette har bidratt til å sette temaet på dagsorden som et matsvinnreduserende tiltak, og erfaringene viser at forbrukerne ser på tilleggsmerking som nyttig.

Mattilsynet har fått oversendt ordlyden som matbransjen har kommet frem til. Bedriftene vil starte med å merke utvalgte "best før"-produkter med "ofte god etter" i løpet av kort tid. Supplerende holdbarhetsmerking er frivillig, og det er bedriftenes ansvar å vurdere matkvaliteten for sine produkter og om det er hensiktsmessig å ta i bruk denne merkingen.

Fakta om holdbarhetsmerking:

- Det finnes to typer holdbarhetsmerking:

- «Siste forbruksdag» gjelder lett bedervelige matvarer som er merket for å sikre mattryggheten

- «Best før» er en kvalitetsgarantidato og angir innenfor hvilket tidsrom varen holder seg i uåpnet forpakning uten å tape kvalitet

- Ifølge regelverket er det produsentenes ansvar å vurdere og sette riktig type merking og fastsette antall dager holdbarhet for sine produkter

- Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges.

Til toppen